En god eier av en enebolig går huset sitt grundig etter når våren kommer. Først går han rundt bygningen og kontrollerer om det langs fortauet og ved de nederste delene av veggene finnes fordypninger og utbulinger som tyder på økt vannstrøm som følge av skader på kloakk og takrenner.
I tillegg til å reparere disse fordypningene og opphøyningene må også skadede avløp og takrenner repareres, fordi vannet ellers vil grave ut ytterligere fordypninger (fig. 1, 1. del). Fasadene bør også inspiseres. Hvis det oppdages skader og oppsvelling, må det utføres reparasjon. Vi har allerede skrevet om dette her. Forskjellige lekkasjer tyder på skader på tak, takrenner og blikkenslagerarbeid, som må lokaliseres og repareres (fig. 1,3,4 og 5. del).
Avskalling av mørtel og ulike andre flekker i kjelleren tyder på, på den ene siden, skader på vannledningsnettet eller avløpet, og på den andre siden er det mulig at vann har trengt inn gjennom kjellerens vindu. Problemer som tydelig kan observeres og som regelmessig oppstår på grunn av dårlig utformet nivå på det omkringliggende terrenget, kan løses etter at vannet har trukket seg tilbake (fig. 1,6. del).
I renner bør man kontrollere at de ikke er fylt med slam fra vinternedbør og løv. Også avløpsrørene må kontrolleres. På taket bør skader på taktekkingen først og fremst utbedres. Noe av disse skadene kan løses ved å justere taksteinene fra innsiden, fordi man derfra lett kan se hvor mest lys slipper inn. Der sollyset passerer, er det stor sannsynlighet for at regn (vann) også passerer. Gjennom åpningene opp til taket bør man også kontrollere skorsteinen og blikkenslagerarbeidet. Vær særlig oppmerksom på skorsteinen - om det finnes sprekker, deformasjoner og avfallende murstein på den (fig. 1, 2. del). Slike skader må straks utbedres med sementmørtel for å forhindre eventuell brann. Reparasjon av mørtel og isolasjon kan utføres av en ikke-fagperson, men reparasjon av bærende bygningsdeler kan bare utføres av en fagperson. På bygninger - på samme måte som på menneskekroppen, flyvinger eller i trerøtter, finnes det viktige, bærende deler samt mindre viktige forbindelseselementer. Ved skade på ryggraden, hovedbjelken i en vinge, eller ved uttøyning av en belastet
roten til et sunket tre kan hele mekanismen kollapse, rase sammen, styrte ned. Bygningens viktigste bærende deler er hovedveggene som taket eller de øvre etasjene hviler på, overliggere over dører og vinduer, samt bærende bjelker i takkonstruksjonen. I dag kan vi ofte se at det også ved nye bygninger først oppføres et bærende armert betongskjelett, og at vegger, dører, vinduer og øvrige bygningsdeler først settes inn etterpå.
Hva forårsaker feil?
Plassering, fordeling, dimensjonering samt måte å innbygge bærende konstruksjoner på bestemmes av byggingeniører på grunnlag av regler fra styrkelæren, samt på grunnlag av grundige beregninger. I riktig prosjekterte og forskriftsmessig utførte bygninger kan disse elementene ikke svikte, fordi skade på dem ville føre til sammenbrudd av hele bygningen, eller til svært alvorlige skader. I dag blir imidlertid fortsatt mange eneboliger, og særlig mange fritidsboliger, oppført ufagmessig. Resultatet er at det senere nettopp i den bærende konstruksjonen oppstår skader. Årsakene til dette kan være følgende:
- Bygningens fundamenter er ikke utført riktig, og på grunn av bygningens vekt gir grunnen etter og bærende vegger setter seg.
- Ved byggingen ble det ikke brukt materialer med tilstrekkelig styrke, eller materialene ble montert ufagmessig.
- Enkelte elementer er ikke dimensjonert på riktig måte, f.eks. bjelker over vinduer, eller det er ikke innbygget elementer med foreskrevet kvalitet og dimensjoner.
- De innbygde elementene har foreskrevet kvalitet og tilstrekkelig styrke og dimensjoner, men antallet innbygde elementer er utilstrekkelig. For eksempel er bærende takbjelker plassert med større avstand enn tillatt.
- Enkelte elementer er, på grunn av en overdreven streben etter sikkerhet, dimensjonert med stor egenvekt, f.eks. er et tungt betongtak lagt på tynne murvegger.
- Bærekonstruksjonenes styrke har på grunn av ulike påvirkninger over tid blitt farlig redusert. For eksempel har det oppstått korrosjon på elementer av armert betong eller stålbjelker. Råte i trebjelker eller frostskader i murstein.
Selvsagt kan disse påvirkningene og feilene også oppstå samtidig.
Den viktigste oppgaven
Feil og skader på bærekonstruksjoner oppdager vi som regel først når det allerede viser seg visse tegn på disse skadene: gulvet har satt seg, veggen er sprukket eller heller, det oppstår nedbøyning i bjelken og taket, vinduet setter seg fast, rust faller av stålbjelken osv. Ofte varsler ulike sprekker i bjelker og bærere eller rystelser i gulv eller vegger oss om at feil er til stede.
Hvis vi har oppdaget en feil, bør vi søke råd hos en konstruksjonsingeniør - en ingeniør som ansvarlig vil finne årsaken til skaden og gi oss råd om nødvendige midlertidige tiltak (avstivning osv.) samt om den endelige løsningen. Hvis vi bare mistenker at en feil har oppstått, altså ikke er overbevist, bør vi lime
strammet papirstrimmel på sprekker eller søkk. Papirstrimmelen vil straks ryke dersom det fortsatt skjer bevegelse i sprekkene eller søkkene, og slik varsle oss om faren. I mellomtiden bør en fagperson tilkalles.
Ukyndig og uautorisert inngrep er strengt forbudt og livsfarlig! Ukyndig understøtting eller enhver annen ukyndig intervensjon kan føre til delvis eller fullstendig sammenstyrting av bygningen.
Ofte er målet med et inngrep ikke bare å rette opp den eksisterende feilen, men også å gjennomføre en ombygging, oppføring av en ekstra etasje, bygging av en mansard på en allerede eksisterende bygning, riving eller oppføring av en ny vegg, utvidelse av dører eller loftslemmer osv. Alle disse arbeidene kan føre til overbelastning, redusert bæreevne og ensidig belastning av bygningens bærende elementer. Derfor krever enhver, også den minste, ombygging en соответствende byggetillatelse, og arbeidene kan bare utføres på grunnlag av et godkjent prosjekt med en autorisert entreprenør. Derfor kan vi ikke gi noen råd for disse arbeidene, men vi advarer til og med om at slike arbeider ikke må utføres uten fagfolk.
Godt å vite…
Det er selvsagt nyttig å vite hvordan skader på bærende elementer midlertidig kan utbedres. Hovedveggene er som regel de som er senket ned i bakken. Derfor kan bygningens yttervegger, av de nevnte grunner, være satt seg, hellet og ha sprekker synlige på seg (fig. 2, 1. del). Vegger i enetasjes bygninger som heller utover kan understøttes med bjelker. For at bjelken ikke skal flytte seg, lages det en «fot» som den festes til, eller, dersom det er trebjelker, skjer festingen med snekkerbeslag. Bjelken må være sterk og ganske tykk og skal danne en vinkel på minst 20° og høyst 40° med horisontalen. Under bjelkene på veggen skal det legges en planke slik at belastningen fordeles jevnt på veggen (fig. 2, 4. del).
Vegger som heller utover kan vi rette opp også ved å plassere ståldragere gjennom borede hull med passende skiver. Med denne løsningen, og med mulighet for å justere oppspenningen, kan sammenstyrting av to motstående vegger forhindres (fig. 2,5. del).
Endringer på hovedvegger kan bare utføres på grunnlag av godkjente prosjekter. Å svekke en hovedvegg, f.eks. med sikte på å lage skap - er strengt forbudt. Det bør også unngås å overbelaste etasjeskiller. Nye skillevegger kan bare bygges der etasjeskillet er tilstrekkelig sterkt, eller der etasjeskillet forsterkes spesielt for dette formålet (fig. 2, 3. del).
Tak og deres bærere kan bare understøttes dersom dette ikke overbelaster andre elementer. Det er feil, for eksempel å understøtte en takkonstruksjon slik at lasten overføres til ett punkt på gulvet (fig. 2, 2. del). Understøtting av takkonstruksjonen ved deformasjon av elementene som følge av overbelastning er vanligvis vanskelig, fordi loftstaket som regel ikke tåler en ekstra last. En slik feil kan bare avhjelpes ved å redusere belastningen på takkonstruksjonen. Hvis taket er overbelastet midt mellom mønet og gesimsen, kan problemet løses ved å ta av taksteinene og plassere dem nær gesimsen, mens åpningen midlertidig dekkes med presenning eller PVC-duk (fig. 2, 6.›del). Men la oss igjen gjenta rådet vårt: hvis du oppdager skader på bærende elementer, bør du umiddelbart søke råd fra en fagperson.