Gjenopplivingsmetoder
Den eneste riktige metoden for kunstig åndedrett er fremgangsmåten »munn-til-nese-til-munn«. For å bruke denne metoden må pasientens hode først legges slik at haken og underkjeven løftes så mye som mulig (fig. 1, 1. del). Smuss (slam osv.), kunstige tenner (proteser) må fjernes fra pasientens munn, og man må passe på at tungen ikke sklir bakover og lukker luftveiene.
Vi utfører kunstig åndedrett ved å trekke inn så mye frisk luft som mulig og «blåse» inn i pasientens munn–nese (fig. 1, 2. del). For å unngå infeksjon kan vi legge et tynt lommetørkle over pasientens munn. I luften vi blåser ut, er det fortsatt nok oksygen for den skadde. Parallelt med kunstig åndedrett bør man i lett rytme trykke på pasientens brystkasse i området ved hjertet (pass på at ribbeina ikke brekker!), for ved å presse blod ut av hjertet å støtte blodsirkulasjonen. Når vi slapper av brystkassen, kan hjertet igjen fylles med blod, og på denne måten oppnår vi kunstig åndedrett og hjerteaktivitet. Dette må fortsette til pasienten begynner å puste selv og hjertet begynner å slå igjen (fig. 1, 3. del), henholdsvis til legen kommer.
FIGUR 1
Forgiftning av ikke-etsende stoffer oppstår ved inntak av feil eller for store doser legemidler, sopp og næringsmidler som er forurenset med bakterier fra paratyfusgruppen.
Hvis en slik forgiftning oppstår, må man først og raskest tømme pasientens magesekk og tarmer. Fra en tom magesekk kan væsken nå tarmene på 10 m min., og faste stoffer, avhengig av kvalitet og mengde, på 1-6 timer. Hvis pasienten er ved bevissthet, skal han eller hun straks få drikke omtrent to spiseskjeer medisinsk kull (kan fås på apotek; blandet i et glass mineralvann, vanlig vann kan også brukes). Deretter skal pasienten stimuleres til å kaste opp (ved å kile den øvre svelgveggen med skaftet på en skje). Uansett om oppkast lykkes eller ikke, skal pasienten etter 3-4 m minutter igjen få 2 skjeer medisinsk kull med vann. Legen må uansett tilkalles, eller pasienten sendes til sykehus.
Forgiftning av etsende (kaustiske) stoffer. Forgiftning kan oppstå av to typer etsende stoffer: syrer og alkalier.
Ved lut (kaustisk soda, soda, lutsalt) løsner slimhinnen i biter på leppene, tungen, i munnen, spiserøret og magen, og den utgående spytten er vanligvis blodig og glatt å ta på. Leppene og tungen hovner opp, det oppstår smerter i svelget, spiserøret og magen, kramper og oppkast. En skadet person som har fått lut i seg, skal få vann med sitron eller eddik (1-2 spiseskjeer eddik i 5 dl. vann) eller 3%-n borvann, og deretter melk eller 1-2 spiseskjeer bord- eller matolje.
Tegn på syreforgiftning i munnen: etsing og forbrenninger på slimhinnen (svovelsyre gir svarte, saltsyre hvite, og salpetersyre gule etseskader). Spyttet som kommer ut er ru å ta på og har sur smak.
Pasienten har sterke magesmerter, kramper og kaster opp. Han bør få melk, olje eller proteiner (egg), alt fortynnet med litt vann. Deretter gis 1-2 teskjeer brent magnesium fortynnet i et halvt glass vann, slik at det drikkes i små slurker. Personer som er forgiftet av kaustiske stoffer, må det strengt forbys å fremkalle oppkast hos.
Viktig! når det er blod i det pasienten har kastet opp, er det forbudt å fortsette å fremkalle oppkast!
Førstehjelp ved strømstøt
Den skadde må frigjøres fra strømkretsen. Hvis mulig skal den elektriske ledningen straks kobles ut av kretsen ved hjelp av bryter, ved å fjerne sikringen eller ved å bryte ledningen. Avbruddet må bare utføres med isolert verktøy, for eksempel et stykke tørt tre, eller i siste instans en øks med tørt skaft, eller tang med isolert håndtak.
I særskilte tilfeller må man lage en kortslutning. Redningsmannen må ubetinget passe på isoleringen av egne hender og føtter, og må derfor stå på en planke uten spiker, på tørre filler eller på en stol. Hånden sin må han beskytte f.eks. med ermet på frakken sin, et tørt lommetørkle, gummi- eller nylonsker.
Redningsmannen skal legge et isolerende underlag under den skadde, f.eks. tørre planker eller treverktøy uten metalldeler, tørre kluter, PVC-plater. Det beste er hvis den skadde selv hopper unna og samtidig frigjør seg fra kontakt med strømmen, eller hvis redningsmannen løfter den skadde etter først å ha isolert seg fra bakken. Den skadde må bare berøres når isolasjonen er upåklagelig. Fingrene til den skadde skal enkeltvis og forsiktig fjernes fra kontaktpunktet og samtidig pakkes inn i en tørr klut eller annet stoff.
Hvis den strømførende ledningen har viklet seg rundt den skadde, må ledningen brytes med isolerte hender, og den strømførende enden sikres slik at den ikke forårsaker flere ulykker.
Redningsarbeidet må selvsagt påbegynnes umiddelbart og uten forbehold; vi må ikke la den skadde bli liggende uten hjelp. Etter strømbruddet skal den skadde legges vannrett, klærne løsnes, og på overkroppen skal de tas helt av, det skal skaffes lys og frisk luft. Den skaddes hode må ikke henge ned, men skal løftes litt og noe legges under hodet (f.eks. en sammenbrettet frakk).
Dersom den skadde er bevisstløs, må man uten unntak forsøke gjenoppliving.
Det bør i mellomtiden undersøkes om den skadedes munn og nesebor slipper gjennom luft. Spytt, matrester og tannproteser skal fjernes. Det er forbudt å helle væske i munnen. Hvis den skadde ikke puster, må man straks begynne med kunstig åndedrett. Gjenopplivingen kan støttes ved å børste fotsålene, gi klyster eller vekselvis helle varmt, henholdsvis kaldt vann over bryst og mage, men kunstig åndedrett må da ikke avbrytes. Hvis den skadde kommer til bevissthet, må vi fortsatt pleie ham og ikke forlate ham. Man bør gi ham en varm drikk (kaffe, te, alkohol osv.), men han må bli liggende i halvsittende stilling.
Etter erfaring kan lette og lokale skader midlertidig settes til side (senere må det gis legehjelp), mens det er bare de skadede som blør som umiddelbart må få legehjelp.
Flis, spon, støvpartikler. Støv, en flis eller et insekt kan fjernes fra øyet ved å trekke nedre øyelokk ned og tørke med ren gasbind eller et lommetørkle. Hvis fremmedlegemet er under øvre øyelokk, skal man gripe øvre øyelokk midt på og trekke det fremover mot nedre øyelokk, slik at vippene berører den indre overflaten av øvre øyelokk. Hvis vi ikke lykkes med å fjerne det fremmede legemet på denne måten, skal man ikke forsøke videre, men det skadde øyet må bandasjeres og man må søke lege.
En fremmedlegeme som har kommet inn i neseboret, bør vi forsøke å fjerne ved å tette det andre neseboret og puste kraftig gjennom nesen. Hvis dette ikke lykkes, bør man søke legehjelp.
Fjerning av fremmedlegemer som har kommet inn i øret, bør overlates til legen, fordi vi kan skade trommehinnen når vi forsøker å ta dem ut. Hvis et insekt har kommet inn i øret, bør man helle en (liten) skje olje, smeltet smør eller vann i øret (i liggende stilling) og holde 10-15 m minutter.
La oss prøve å fjerne et fremmedlegeme som har kommet ned i luftrøret ved å be den skadede om å puste dypt og forsiktig slå ham på ryggen mellom skulderbladene. Hvis gjenstanden som har satt seg fast i luftrøret ikke er skarp, bør den skadede få vann, og deretter brødmassen (meča) og grøtaktige retter. Det er forbudt å gi avføringsmidler i slike tilfeller. Legekontroll er nødvendig.
En flis som har kommet under neglen, har vi bare lov til å forsøke å fjerne dersom den delen som stikker ut, er lang nok til at vi kan gripe den med pinsett eller lommetørkle. Hvis fjerningen lykkes, skal såret få blø litt, deretter smøres med jod og legges bandasje på.
Transport av den skadde
Transport av den skadde er ikke en enkel oppgave; den krever fagkunnskap, forsiktighet og tilstrekkelig fysisk styrke. Ufaglært transport av den skadde øker smertene og forverrer tilstanden.
Først og fremst må det fastslås om pasienten er i en slik tilstand at han kan transporteres, og han kan transporteres bare dersom han etter førstehjelpsreglene har fått hjelp. Før transporten må blødningen reduseres, et forband legges på såret, og brukne ekstremiteter immobiliseres.
Hvis veien til sykehuset er lang, bør den skadde om mulig få noe å drikke, som te eller kaffe. Alkohol (konjakk e.l.) bør unngås. Under transport skal den skadde overvåkes og kontrolleres kontinuerlig, og hvis bandasjen eller immobiliseringsforbindelsen løsner, må den straks strammes. Ved bevisstløshet eller svekket hjertefunksjon skal egnede gjenopplivingsmetoder tas i bruk.
Transportmåten avhenger alltid av skadens art og av antall redningspersoner samt av typen tilgjengelige transportmidler.
Løfting og forflytning av pasienten skal utføres gjennomtenkt, rolig og behersket. All rykkvis bevegelse må unngås. Den skadedes klær må ikke være krøllete, og når vi løfter ham, skal han løftes fra den siden som ikke er skadet.
Forsendelse uten hjelpemidler
Transport kun med én redningsmann. Hvis den skadde kan gå, skal redningsmannen ta ham bakfra og hjelpe ham på den måten. Hvis han ikke kan gå, eller er bevisstløs, skal han transporteres slik at redningsmannen kneeler ved siden av ham, legger den ene armen under armhulen og griper ham med den andre under kneet, løfter og bærer ham.
Transport med to redningspersoner. Den skadde som kan gå, skal støttes fra begge sider. Hvis han ikke kan gå, men er ved bevissthet, skal han holde fast i redningspersonene som bærer ham. Den bevisstløse skadde skal transporteres ved at den sterkere redningspersonen tar ham under armhulene og fletter armene over brystkassen, mens den andre stiller seg mellom beina til den skadde og tar tak under knærne. De må løfte og bære ham samtidig.
Avsending ved hjelpemidler
Transport på båre. Den skadde skal forsiktig legges på båren i liggende stilling. Dette krever to personer, og ved brudd i de nedre ekstremitetene tre personer. Redningspersonellet skal stå på én side av den skadde, løfte ham samtidig og legge ham på båren.
Løfting, igangsetting, stans og senking av båren må utføres samtidig av alle redningsmenn, men de må ikke gå samtidig, fordi det ellers ville oppstå rystelser i båren. Hvis pasienten må transporteres over lengre tid, er det bra å binde en stropp på hver side av båren, som redningsmennene kan legge over skuldrene.
Transport av en skadet med improviserte hjelpemidler. Hvis vi ikke har båre for hånden, kan vi ved improvisasjon lage et improvisert transportmiddel. Ved behov kan den skadde legges på en stige, på avmonterte dørblad, på et bord og bæres slik. Det samme kan vi gjøre i et teppe eller et teltdukblad. Improviserte bårer kan også lages av to sekker med samme bredde ved at vi legger to lekter av passende lengde gjennom de nedre kantene. I mangel av båre kan en bevisst pasient også bæres på en stol. Redningspersonellet skal stille seg på to sider av pasienten, gripe tak i stolens nedre del og rygg, og bære slik.
Innholdet i førstehjelpskassen som vi anbefaler deg:
Bandasjepakke, medium
stk. 2
Bandasjepakke, stor
stk. 2
Forbindingsbandasje, 10 х 5 m
stk. 2
Steril gasbind 1/2 m
stk. 2
Bomull, 25 g
pakke 2
Flat gasbind klippet 6 x 6 cm
pakken 1
Blodstasebånd
pakken 1
Hanzaplast, 4 cm x 1 m
pakken 1
Saks
stk. 1
Saksbeskyttelse av lerretssekk
stk. 1
Jodampuller
stk. 12
Amoniumtopp
stk. 3
Notisbok (40 ark)
stk. 1
Førstehjelpshåndbok
stk. 1