I dag har vi som vanlig mottatt mange telefoner, e-poster, prisforespørsler og diverse tilbud. Jeg ville stoppet her og byttet til “deg” med deg. Jeg vet at det ikke anbefales, fordi folk umiddelbart dømmer personlige synspunkter, men denne gangen bryr jeg meg ikke. Jeg forteller denne historien, ikke foran hele selskapet, men i mitt eget navn, fordi det er den eneste måten jeg kan fortelle det på.
Samtaler om vinduer ligner ofte på hverandre
La oss være klare, når en bedrift har vært i virksomhet i årevis (vindussalg i mitt tilfelle), stiller de fleste de samme spørsmålene og har de samme bekymringene om produktet, og jeg har de samme svarene. Og dette har pågått i årevis.
Kunder ringer meg, stiller de samme spørsmålene, ber om et tilbud, og jeg vet at jeg bare er en av dem i havet av samtaler de ringer den dagen, på jakt etter hvem som kan lage dem til de beste vinduene og at de er de billigste. Og det er helt greit. Derfor starter som regel de fleste samtaler i en kald tone og følger en fast kurs. Mer presist, så etablert at jeg er på “autopilot”, og mens jeg lister opp funksjonene, gjør jeg ofte noe annet.
Men alltid på den andre siden av forbindelsen på en eller annen måte kan jeg føle “mannen”. Etter så mange år kan jeg allerede føle om en person er komplisert, nervøs, om han forstår noe jeg forteller ham eller om han bare later som han forstår, om den dagen jeg bare er en annen av dem han ringer til og som vil “sølle” historien til ham for å introdusere produktet sitt for henne, osv…
Og til slutt, i alt dette, antar jeg at en person burde ha medfølelse, fordi jeg selv er sånn når noe interesserer meg, men jeg forstår det ikke.
Spørsmålet som brøt autopiloten
Men i dag hadde jeg et uvanlig spørsmål. Det er nemlig en eldre dame fra Beograd som ringer meg og spør om vinduer. Stari Grad kommune gir noe tilskudd til utskifting av gammelt snekkerarbeid, og hun vil gjerne bruke det til å bytte ut vinduene til den lille leiligheten sin. Hun forklarer at hun er eldre, hun forstår seg ikke så godt på snekring, og jeg hever automatisk stemmen, senker talen og begynner å forklare. På et tidspunkt avbryter hun meg overrasket og sier at hun faktisk vil ha PVC, fordi hun har hørt at det er det billigste alternativet. Og dessuten trodde hun at alle bedriftene i landet vårt nå driver med PVC og sa: “Hvor skal jeg kontakte deg? Vel, jeg elsker tre, og nå har du virkelig såret meg. Jeg vokste opp i Homolje i den naturen og friskheten, og nå bor jeg i dette buret. Og du, er de mye dyrere av tre?” Jeg svarer: “De er litt dyrere, men…” Uten å vente på at jeg skal svare henne ferdig, sier hun: “Jeg visste at de var dyrere. Du vet, pensjonen min er liten, jeg bor alene, jeg har mange katter og passer på dem, og jeg er gammel.
Vil jeg spørre deg om det er verdt det for meg å investere i vinduer nå, når jeg uansett dør snart?»
Han stopper der og venter på svaret mitt.
Når menneskelig råd er viktigere enn salg
Nå … det er øyeblikket som sparker deg ut av autopiloten. Du skjønner at denne kvinnen virkelig ikke har noen. Du skjønner at hun spør personen hun hører for første gang på telefonen om noen av livets råd. Halsen din strammer seg, og hjertet og pusten stopper et øyeblikk. Du føler at du må være ansvarlig, og du føler at nå må du virkelig legge til side intensjonen om å selge og gi de mest velmente og smarteste rådene du kan.
Noen sekunders stillhet…
Jeg har to svar til deg. Den første er at det er nettopp derfor du bør ta det du virkelig elsker og nyte! Og for det andre, ikke bytt noen vinduer! Ikke legg ved eller noe annet. Gi kattene dine til et kattehotell, og betal for en hyggelig tur fra pengene for vinduene. Gå, reis. Det er så mange vakre spa i Serbia. Gå til ditt Homolje. Heng ut!
Nå stille igjen. Det må ha gått noen sekunder. Jeg spør: “Er du der…?” Hun svarer: “Og hva skal jeg gjøre med kattene mine?” “Og hva vil kattene gjøre når du er borte?” svarer jeg. Den samme pausen igjen…
“Vet du hva, jeg skal tenke på dette forslaget ditt.” Jeg ba henne gi meg beskjed om hva hun bestemte og sa at jeg ønsker å motta en telefon fra Homolje. Hun smilte. Det var der vi avsluttet samtalen.
Jeg har lagret nummeret hennes og jeg håper hun vil ringe meg fra Homolja! ❤️❤️❤️
Denne historien minner meg fortsatt i dag om at en god samtale om Vinduer først må starte med en persons virkelige behov. Hvis du vurderer å bytte ut treverket ditt, sjekk ut alternativene for tømmervinduer eller send oss en forespørsel for å diskutere prosjektet sammen.