Selv ved det mest forsiktige arbeid kan det skje at vi skader hånden med en meisel, at vi ved arbeid med kjemikalier puster inn giftig gass, eller at vi faller ned fra stiger under monteringsarbeid.
De vanligste ulykkene og forsiktighetsreglene
Forbrenninger. Farlige steder, arbeid og midler: kjøkken, vaskerom, bad; smelting av fett, sveising; strykejern, ovner, defekte varmeovner, kokeplater. Særlig brannfarlige materialer: bensin, eter, alkohol, terpentin, særlig som rengjøringsmidler og insektmidler.
Forholdsregler: vi må ikke samle opp avfall, avispapir, filler; vi må ikke la aske bli liggende i en trekasse eller kurv; på komfyrer og ovner må kokekar plasseres slik at håndtakene ikke vender mot feltet; med brannfarlige rengjøringsmidler må man være svært forsiktig; ild eller åpen flamme må ikke etterlates uten tilsyn.
Forgiftning med karbonmonoksid, røyk. Stryking med kullstrykejern, ovn med feil forbrenning eller ovn som stenges for tidlig, defekte skorsteiner.
Føre var-tiltak: skorsteiner og komfyrer må kontrolleres og rengjøres jevnlig; stryk med kullstrykejern ved åpent vindu; det er ikke tillatt å røyke i sengen; hvis vi parkerer bilen i garasjen, bør den etterpå stå åpen en stund.
Forgiftning med gasser, gaseksplosjon. Feil ved ledninger for lysgass. Feil bruk av vannvarmere (beredere), defekte eller ikke stengte ventiler. Tre typer fare: eksplosjon, brann, forgiftning med gasser.
Den farligste bestanddelen i lysegass er karbonmonoksid. Tegn på forgiftning er: blekhet, hodepine, svakhet, svimmelhet, nummenhet i lemmer, oppkast, diaré, søvnighet, periodiske muskelrykninger, besvimelse. Til slutt kan døden inntreffe som følge av lammelse av åndedrettsorganene.
Hvis forgiftningen oppstår gradvis over en lengre tidsperiode (for eksempel hvis gass lekker sakte og kontinuerlig i boligen), er tegnene: karakteristisk blek, blålig-grå farge i ansiktet, muskelsvakhet, tretthet. nervøse rykninger, skjelving i munn, hender og føtter, bevisstløshet (særlig ved oppreisning) svekkelse av hørsel og syn, ustø gange, redusert hukommelse og konsentrasjonsevne, uro og redusert viljestyrke.
Forsiktighetsregler: hvis vi kjenner gasslukt, skal dører og vinduer straks åpnes, rommet luftes lenge, det må ikke tennes en fyrstikk, og det er forbudt å slå på elektrisk belysning; gassventilen skal lukkes helt; gummislange til gassledninger uten tekstilinnlegg bør ikke brukes; tettheten i gassinstallasjoner må ikke kontrolleres med åpen flamme, bare med såpevann!
Hvis gassvarmtvannsprederen (autogejzir) ikke vil tenne, skal man straks stenge kranen for varmt vann og vente minst 10 m minutter til hele mengden utsluppet gass har fordampet. Etter dette skal man først tenne tennflammen og først deretter åpne kranen for varmt vann.
Forbrenningen av gassflammen må kontrolleres hele tiden. Hvis flammen er gulaktig med lange og blekne konturer, er forbrenningen ufullstendig. Apparat med ufullstendig forbrenning må ikke brukes. Forbrenningsproduktene fra gasskomfyrer må ledes ut gjennom skorsteinen. Der dette ikke er løst, må det legges stor vekt på ventilasjon.
Elektrisk støt. Defekte ledninger, husholdningsapparater, verktøy, uisolerte ledninger, slitte brytere, støpsler, lampesokler; særlig på kjøkkenet, på badet, i vaskerommet og i kjelleren; bærbare lamper, uforsvarlige reparasjoner av defekte sikringer (f.eks. med tråd).
Forholdsregler: alle fritt hengende elektriske ledninger må fjernes; vi må ikke bruke svake og uisolerte brytere og utstyr; enhver feil må straks utbedres; vi må ikke reparere brytere og ledninger med våte hender!
Generelle forsiktighetsregler i det hjemlige verkstedet
Verkstedet, maskinene, arbeidsutstyret og verneutstyret må være hensiktsmessige, varige og i god stand.
Gulvet skal være glatt, men ikke glatt, i god stand og egnet for å holdes rent.
Arbeidsplassen bør være romslig, opplyst, med et fritt areal på minst 80 cm i bredde.
La oss bare bruke slike stiger som har hele og solide trinn og som er prøvd før bruk! Enkeltstiger må sikres mot å skli. Dobbelstiger må sikres med hengsler eller kjeder slik at de ikke kan åpne seg. Ved arbeid i høyden skal det alltid brukes sikkerhetssele.
Elektriske apparater skal fremstilles og brukes bare i samsvar med gjeldende standarder og forskrifter.
Naturlig og kunstig belysning skal være tilstrekkelig og praktisk talt uten skygger på arbeidsplassen og på hendene, og samtidig må den ikke være blendende.
Arbeidsklær – særlig i nærheten av farlige maskiner – skal være hensiktsmessige. Løstsittende klær med deler som henger fritt, må ikke brukes; forklær, skjerf og slips er ikke tillatt. Håret bør beskyttes med lue.
Beskyttelsesbriller og masker skal brukes dersom det er fare for fliser, gnister og dråper av etsende væsker. Mot sterkt lys skal man også bruke forskriftsmessige mørke briller.
Brennbare og eksplosive gasser, damper samt støv må fjernes med kraftige avsug. Hvis det finnes brennbare eller eksplosive gasser, damper eller støv i rommet, må oppvarming eller belysning med åpen flamme ikke brukes. På samme måte må forbrenningsmotorer eller slipemaskiner heller ikke plasseres i slike rom. Ventileringen av slike rom må vies særlig oppmerksomhet. Hvis det finnes midler og apparater (håndholdte) for slokking av brann, må de alltid være i orden, og man bør med jevne mellomrom øve på bruk av dem.
Det er forbudt å samle opp selvantennelige materialer, sponplater og fete filler!
På maskiners bevegelige deler skal det monteres slike vern som også utelukker enhver tilfeldig mulighet for at disse delene kommer i kontakt med hverandre.
Førstehjelp etter ulykken
Stans av ytre blødning. Det viktigste er å lukke de skadde arteriene og beskytte såret mot infeksjon med en egnet bandasje (fig. 1). Blodrester må ikke fjernes fra såret, og såret må ikke helles over eller skylles med væsker. En godt lagt bandasje reduserer smertene hos den skadde. En person med ytre blødning bør sette seg eller legge seg, og den blødende kroppsdelen bør heves. Nødvendige førstehjelpsmaterialer er: sterile kompresser, bomull og bandasjer. Dersom såret eller området rundt er skittent av støv, gjørme eller andre smittsomme stoffer, må vi tørke såret med steril kompress (eller skylle med hydrogenperoksid), og området rundt såret smøres tynt med 5%-jod (hvis det ikke finnes jod, bruk alkohol eller Köln-vann).
Man må skille mellom blødning fra kapillærer, bærende kar og hovedarterier (pulsårer).
Mindre kapillærblødning stanses med en enkel dekkbandasje (fig. 1, 1. del). Større blødning stanses med en trykkbandasje. Steril gasbind legges på såret, og bomull oppå gasbindet. Deretter formes en «tampon», dvs. gasbind eller bomull innpakket i gasbind og brettet til en kule (på størrelse med en valnøtt, et egg eller en neve, avhengig av sårets størrelse), legges over bomullen, og alt bandasjeres litt fastere. (Bomull må ikke legges direkte på såret!) Hvis blodet trenger gjennom, skal bandasjen ikke tas av, men en ny bandasje legges over den! For bandasjering av sår er de såkalte første bandasjene best egnet; de består av steril gasbind (som en pute) og steril bandasje. Blødning fra store kar i ekstremitetene stanses ved å legge en staseband over såret (fig. 1, 2. del).
Skade på hovedpulsåren kan kjennes igjen ved at blodet strømmer ut i en kraftig stråle og har en svært sterk rød farge. Ved skade på bærende blodårer vil blodet, avhengig av sårets størrelse, strømme ut i stråle eller bare sive lett fra såret. I begge tilfeller kan vi stanse blødningen bare ved å legge på bandasje. Blødning i lemmer stanser lettere dersom den blødende delen heves (sl. 1, 3. del) og forbindes stramt, fra ytterst mot kroppen. Denne fremgangsmåten er særlig nødvendig dersom den skadde har mistet mye blod, fordi vi på denne måten gjenoppretter normalt blodtrykk. Trykkforbindingen, ved blødning fra hovedpulsåren, skal legges mellom hjertet og det skadde stedet, og ved blødning fra bærende blodårer på den delen av ekstremiteten som vender mot fingrene. Før såret bandasjeres, bør den skadde delen løftes litt, fordi blødningen da vil avta. Til å stanse blødning er de mest egnede: en bred gummistrimmel eller en gummislange. En viktig regel er at åresnoren bare skal brukes dersom vi ikke har klart å stanse blødningen med dekkende eller komprimerende bandasje. Dessuten er det svært viktig at åresnoren ikke får bli sittende mer enn 1-1,1/4 time på benet eller armen, fordi de da vil bli numne. (Det betyr at rask legeinnsats er nødvendig, eller at den skadde straks må sendes til sykehus.) Ved svært kraftig blødning bør man forsøke å stanse blodet ved å trykke med fingrene (figur 1, 4. del), ved skade på hovedpulsåren mellom hjertet og det skadde stedet, og ved bærende blodårer mot periferien. Blødning fra hovedpulsåren på halsen kan frem til legen kommer bare stanses ved fingertrykk. En pasient som har mistet mye blod, og som er ved bevissthet og ikke har brekningsrefleks, bør få kaffe eller te og få utført klyster med lunkent saltlake.
FIGUR 1
Stans av neseblødning. Pasienten bør settes i sittende stilling, hodet legges bakover og nesens brusk trykkes med tommelen i 10-15 m min. Hvis vi ikke lykkes i å stanse blødningen på denne måten, skal neseborene fylles med ren gasbind eller bomull, hodet bøyes fremover, og man skal i denne stillingen vente til blødningen opphører.
Forbrenninger. På en person hvis klær har tatt fyr, skal man legge et tykt teppe eller en frakk over og helle vann på det. På brannsåret skal man legge gasbind eller et mykt tøystykke dynket i fet eller oljebasert krem og deretter bandasje. Brente områder må ikke berøres med fingrene eller med noen gjenstander, (stikke hull på blemme osv.) før legen kommer.
Ved etseskader fra sterke syrer skal syren tørkes av, stedet skylles umiddelbart med vann, det legges en gasbind komprimert med salve på det, og deretter bandasjeres.
Knutskade. Stedet for knutskaden er smertefullt, hovent og rødt. Hvis huden er skadet og skrubbet, bør den smøres tynt med sprit eller jod og legges bandasje på.
Forstuing. Skade på leddbåndene som fester og beskytter leddene, er forbundet med smerte, men ikke så sterke som ved luksasjon. Førstehjelp: ro og kalde omslag.
Luksasjon. Feil stilling av endene av knoklene i leddene etter en skade er ledsaget av sterke smerter. Leddets form endres, og den skadde kan ikke bevege seg. En lekperson må ikke forsøke å sette et luksert ledd på plass, fordi det bare vil øke lidelsen. Den skadde bør legges i ro og lege tilkalles. Hvis det luksere leddet settes raskt på plass, vil pasienten bli friskere raskere.
Beinskader. Brudd i en knokkel er et brudd i knokkelens kontinuitet. Den skadede kan ikke bevege den skadde kroppsdelen og kan for eksempel ikke stå på det brukne benet. Brudd kan være av ulik grad: sprekk, brudd med avbrutte smådeler, avløsning eller sprekk og til slutt åpent brudd. Av alle skader er det åpne bruddet det alvorligste, fordi det også innebærer fare for infeksjon. Derfor legges steril gasbind på det skadde området. Hvis vi konstaterer, eller det er mistanke om, at det dreier seg om et knokkelbrudd, og hvis vi raskt kan skaffe legeassistanse, er det best å legge pasienten i liggende stilling og vente på legen. Hvis pasienten derimot må bæres, må den skadde foten immobiliseres (fig. 2). Avkledning av pasienten skal begynne på siden uten skade (påkledning i motsatt rekkefølge). Klærne bør spjæres opp ved sømmene, og man må passe på å ikke bevege den skadde kroppsdelen unødvendig. Immobilisering av armen utføres ved at armen festes til brystet. Dette er mulig også uten binding (fig. 2, 1. del), eller med bandasje, dvs. et tøystykke (fig. 2, 2. del). Ved brudd i beinet festes det skadde beinet til det uskadde. Hvis vi ikke er sikre på at det dreier seg om et brudd (det kan også være en forstuing/luksasjon), skal man likevel opptre som om det var et brudd. Den brukne knokkelen skal immobiliseres sammen med de to nærmeste leddene: den brukne armen sammen med håndleddet og albuen; det brukne beinet sammen med kneet og ankelen (fig. 2, 3. del). Midler for immobilisering kan være en stokk, en kraftig planke eller en hvilken som helst flat gjenstand. Alle disse hjelpemidlene bør først pakkes inn i et tøystykke.
BILDE 2
Det brukne lemmet bør frem til førstehjelp støttes på en flat overflate (fig. 2, 4. del).
Karbonmonoksidforgiftning kan oppstå: fra defekte eller feil lukket ovner; i garasjen fra biler; ved ulming av gass (defekte ledninger, ventiler, feil forbrenning i flammen osv.). De første tegnene på forgiftning: hodepine, svimmelhet, kvalme, brekninger. Senere inntreffer en så sterk svakhet at pasienten ikke kan gå og, til tross for at vedkommende er ved bevissthet, ikke kan komme seg unna. Pusten er først rask, og senere begynner den skadede å kveles og pusten blir svakere. Den skadede må straks bringes ut i frisk luft (og rommet luftes), hvis vedkommende er ved bevissthet skal man be ham/henne puste dypt og, hvis han/hun kan svelge, gi sterk kaffe eller te. Hvis vedkommende er bevisstløs, må kunstig åndedrett utføres.
Forgiftning med karbondioksid. Dette er egentlig kvelning som følge av oksygenmangel. Den oppstår i dype kjellere under gjæring av vin, i kloakkrør og ved nedstigning i gamle brønner. Redningsmannen bør ha verneutstyr (oksygentilførsel) ved inntrengning i disse rommene, eller hvis slikt utstyr ikke finnes, bør han knytte et kraftig tau rundt livet, med enden holdt av dem som er utenfor rommet, puste dypt inn ved inntrengning og forsøke å redde, henholdsvis bære ut, den skadede uten å puste.