Enebolig
Innledende byggeproblemer
Den som i mindre byggearbeider allerede har opparbeidet seg nok erfaring som en slags husets håndverker, vil lettere kunne gå i gang med oppføring av en enebolig eller en leilighet. Her siktes det ikke til at han selv skal utføre byggingen, for det er et arbeid som krever bestemte fagfolk. Men det er utvilsomt bra at også >>investoren<< er orientert om disse arbeidene, og at han i enklere saker selv, og eventuelt også familiemedlemmer eller venner, deltar. Her skal det nettopp være tale om deltakelse i «store» byggeprosjekter, dvs. om forberedelser til bygging.
For bygging må tomt først sikres. Det er ikke nok bare å «se på» tomten før kjøp. For å sikre de beste forholdene for den fremtidige bygningen, er det nødvendig å innhente informasjon om flere forhold knyttet til tomten. Det anbefales å rådføre seg med en fagperson før kjøp. Tomtens plassering, terreng, helling, sammensetning og karakter, grunnforhold, vindretninger, tomtens dimensjoner og form, eksisterende vegetasjon på tomten, plassering og tilstand på adkomstveier og kommunale anlegg er svært viktige faktorer og har stor betydning for prosjektering og utførelse av arbeidet ved oppføring. (For eksempel vil høyt grunnvannsnivå kreve ekstra arbeider med vanntetting, eller på steinete grunn er arbeidene med å lage fundamenter vanskeligere). Ved å vurdere disse forholdene kan det vise seg at den «billigere» tomten i virkeligheten er «dyrere».
Før kjøp bør man også undersøke jordens «rettslige status». Det bør kontrolleres i grunnbøkene om tomten virkelig er fri for salg og ikke tilfeldigvis er belånt med gjeld, pant og lignende. Det kan finnes særbestemmelser knyttet til tomten, som for eksempel rett, henholdsvis plikt, til å gi passasje for andre brukere, gjennomføring av vann eller vannledning, ekspropriasjon, anlegg av veier eller andre vilkår (fig. 1). Etter gjennomgang av grunnbøkene bør vi henvende oss til vedkommende kommunale organ for å få informasjon om mulighetene for bygging på tomten. Der får vi vite hvilken bygning vi kan, henholdsvis må, oppføre på stedet (enetasjes, med etasje osv.), om det i det hele tatt er tillatt å bygge, og hvilke byplanmessige framtidsplaner som gjelder for området (hvor det skal bygges barnehage, småbarnshjem, butikker osv.). Hvis resultatene av den detaljerte undersøkelsen av tomten er gunstige, og hvis forholdene i grunnbøkene er i orden, og vurderingen fra vedkommende bygningsmyndighet også er gunstig for oss, dvs. at det ikke finnes noen begrensende faktorer eller forhold som ville øke byggekostnadene, kan vi kjøpe tomten i samsvar med reglene for kjøp og overføring av grunn. Slik grundig forhåndsinformasjon vil spare oss for senere skuffelser og unødvendige kostnader, og kanskje til og med for at byggeplanen helt går i vasken.
FIGUR 1
Etter kjøp av tomt er det nødvendig med byggetillatelse. Formålet med denne tillatelsen er at oppføringen av bygningen skjer i samsvar med gjeldende forskrifter, og at eieren som har rett til å bygge, utfører byggingen slik at det ikke hindrer interessene til naboeiere og fellesskapet. Den som utfører bygging uten foreskrevet byggetillatelse, ukyndig, må regne med at bygningen blir revet med tvang for hans regning.
Sammen med søknaden om byggetillatelse bør det også legges ved et utdrag fra grunnboken som bevis på at søkeren er fullverdig eier av tomten. Det er også nødvendig å skaffe en situasjonsplan for tomten samt byggeprosjektet (situasjon og detaljer) med teknisk beskrivelse. Det anbefales å innhente opplysninger fra vedkommende myndighet også om prosjektets vilkår (målestokk, antall eksemplarer osv.) når vi samler inn opplysninger om tomten. Uegnede prosjekter utgjør ofte et alvorlig problem. Prosjekter kan bare utarbeides av dertil autoriserte institusjoner, hhv. personer. Det er ikke vår hensikt å påvirke framtidige »investorer«, men vi gjør oppmerksom på at større prosjekteringsorganisasjoner kan tilby ferdige standardprosjekter, som er relativt rimelige, moderne og økonomiske, utarbeidet i flere varianter, slik at de kan oppfylle ulike krav. På grunnlag av disse prosjektene er det lettere å få byggetillatelser som inneholder mengdeangivelse og kostnadsoverslag.
Ved bygging av sitt eget hus har hver person sine egne ideer. Disse ideene kan være riktige og realistiske, men mange av dem er urealistiske, fordi de er uutførbare, uøkonomiske og umoderne, og ofte også lite smakfulle. Ved utarbeidelsen av et prosjekt må prosjekterende følge bestemte føderale forskrifter, normer og regler for prosjektering (f.eks. må inngangen til WC ikke være fra kjøkkenet, minste romareal er fastsatt, minimumshøyden i innvendige rom, rommenes plassering, overflater, vindusflater osv. kan ikke velges etter eget ønske), men samtidig må også den enkeltes, dvs. eierens, krav oppfylles. Det bør verdsettes hensiktsmessige og økonomiske forslag fra prosjekterende når det gjelder bruk av standardelementer (bjelker, dører, vinduer osv.).
Individers interesser og aspekter kan komme tydeligst til uttrykk ved valg og utforming av fasaden, grupperingen av rom, varmesystemet, terrasser, kjellere, tilleggsbygninger osv. Vi gjør oppmerksom på at den ansvarlige myndigheten ikke vil utstede byggetillatelse på grunnlag av ufaglige og lite økonomiske prosjekter som ikke er i samsvar med forskriftene for boligbygging, nettopp av hensyn til investoren.
Når vi har skaffet byggetillatelsen, må vi forberede oss grundig på byggingen. God forberedelse vil spare oss for senere unødvendige arbeider. Parallelt med prosessen med å skaffe byggetillatelse bør noen få i oppdrag å utarbeide mengdebeskrivelse og kostnadsoverslag. På grunnlag av mengdebeskrivelsen og kostnadsoverslaget kan vi fastsette nødvendig mengde byggematerialer (med hensyn også til nødvendig svinn). Disse dokumentene er også nødvendige for å få byggelån. Hvis vi også har skaffet nødvendig lån (eller kontanter til byggestart), følger innkjøp av byggematerialer.
Materialet kjøpes best fra et handelsforetak. Det finnes også mulighet for å skaffe brukt materiale – noe som er betydelig billigere – men dette bør man absolutt avtale med en fagperson (og kjøpe sammen med vedkommende). Skitne mursteiner med mørtel vil senere skape problemer ved muring og pussing, fordi de vil «slå gjennom» puss og maling. I trebjelker, parkett og skipsgulv kan det skjule seg sopp og insekter som etter ett–to år kan forårsake enorme skader. For noen takstein trengs dobbelt så stor mengde lekter, slik at en billig taktekking senere kan bli dyrere. På samme måte tåler myk, brukt kalkstein frost dårlig, og vi vil derfor ikke kunne bruke den til muring og fundamenter. Generelt må man være svært forsiktig, enten det gjelder nye eller gamle, ofte billige byggematerialer. Man bør alltid be om og oppbevare dokumenter som bekrefter eierskap, og også alle andre kvitteringer og dokumenter må oppbevares omhyggelig.
Før den første materialleveransen kommer, er det fortsatt mange ting som må ordnes på tomten. Hvis tomten ennå ikke er inngjerdet, må gjerdet settes opp etter at grensene er avklart med naboene og med de offisielle opplysningene. Gjerdet mot gaten og det høyre sidegjerdet og den høyre halvdelen av bakgjerdet, alt dette sett fra gaten, må vi utføre. Det venstre sidegjerdet og den venstre halvdelen av bakgjerdet tilhører den venstre, henholdsvis bakre naboen. Ved å skaffe offisielle dokumenter om gjerdene unngår vi eventuelle senere tvister, og kanskje også rettssaker. I retning av transporten av byggematerialer anbefales det bare å lage et midlertidig og flyttbart gjerde.
En grunnleggende forutsetning for bygging er at det finnes vann på stedet, fordi transport av vann er kostbar og komplisert. Hvis vi har boret en brønn og vannet er svovelfattig, bittert, salt eller illeluktende, bør vi søke hjelp hos en fagperson for boring av en passende (dyp) brønn eller for nøytralisering av vannet. Aggressivt eller skittent vann kan ikke brukes i byggearbeid, fordi det etter kort tid vil ødelegge betong eller mørtel. Det bør også graves en kalkgrop, slik at den ikke hindrer transporten og ligger tilstrekkelig langt fra de fremtidige veggene. Bunnflaten i gropen kan være 3 x 2 m, og dybden 1,5 m.
Det trengs også en bygning for lagring av materialer og verktøy samt til omkledning. Til dette formålet bør det oppføres en midlertidig hytte med grunnflate 3 x 3m av tre, siv eller murstein, med mulighet for lukking. Men det er langt bedre å på forhånd oppføre en av tilleggsbygningene, for eksempel et brenselskur, som vi også har byggetillatelse for, og bruke den til lagring. Vi må heller ikke glemme å bygge et WC på et sted som ligger langt fra vann. Etter at verktøy og hjelpeutstyr (tømmermannsklammer, tau osv.) er brakt til stedet, kan vi begynne organiseringen av transporten av byggematerialer.
Lastebilen bør leies slik at den utnyttes fullt ut. For løsmasser bør det bestilles tippbiler. Vi må unngå billig, men ulovlig transport. Det leverte materialet bør plasseres i nærheten av den fremtidige bygningen, slik at det ikke hindrer videre transport, for på denne måten unngår vi unødvendige flyttinger. Cement må lagres under tak eller tildekkes, murstein stables i forband, uten fare for skader, sand og grus avgrenses med murstein (for å hindre spredning). Slokking av kalk er best å overlate til en fagperson.
Deretter kan vi «merke ut» bygningens plassering. Dette vil utføres av entreprenørmesteren. Han fastsetter bygningens nøyaktige plassering på tomten, hjørnenes plassering og høydeopplysninger. Fra stedet der bygningen skal oppføres, må ugress og matjord fjernes (for eventuell senere bruk). Byggetomten bør være horisontal, slik at mesteren kan fastsette fundamentets plassering med snor. Bredde på fundamentgrøftene avmerkes med påler. Vi kan delta, under mesterens tilsyn, også i dette arbeidet, mens gravingen av grøftene er helt og holdent vårt arbeid. På løs grunn er det nødvendig med avstivning, og på fast grunn må vi utføre grøftene nøyaktig etter de gitte målene ved å hugge til veggsidene. La oss prøve å planere den oppgravde jorden på stedet, 1-2 m fra grøften, men som oftest må den transporteres. Transport av jord løses best som returlast for lastebilen som leverer byggematerialer. Etter graving av grøftene er det best å begynne umiddelbart med fundamentarbeidet (for at ikke regn skal skade grøftene) (fig. 2).
BILDE 2
Bygging
Fundamentdybden skal i alle tilfeller være minst 30 cm under terrengnivå, under frostgrensen. Det raskeste og samtidig mest økonomiske fundamentet er det såkalte «flytende stein», som vi også kan utføre selv etter mesterens anvisninger. Fundament av tegl er svært kostbart og kan bare bygges av en fagperson. På kuperte steder passer et fundament murt av stein best. Etter at fundamentet for de ytre hovedveggene er utført, må fundamentene for mellomvegger og skillevegger lages.
På grunnlag av det foregående har vi, gjennom nøye arbeid, allerede utført de nødvendige fundamentene. For god isolasjon vil håndverkeren legge to lag bituminøse isolasjonsplater 150, og tre lag varm bitumen vil sikre fullstendig lukking. Det må også tas hensyn til at isolasjonen skal være 3–10 cm bredere enn veggen, og at det ved skjøter skal være minst 15 cm overlapp. Den horisontale isolasjonen av hovedveggene skal overalt kobles til de horisontale isolasjonene i mellomveggene og isolasjonene under gulvet. Mange overser omhyggelig isolering, men isolasjon er en av de grunnleggende forutsetningene for bygningens brukbarhet (fig. 3)
FIGUR 3
Begynnelsen på yttervegger, indre hovedvegger og skillevegger bør ligge minst 30, og enda bedre 40 cm, over nivået på det omkringliggende terrenget i nærheten av det planlagte gulvnivået. Mesteren, som står for organiseringen av arbeidene og de såkalte presisjonsarbeidene, kan vi hjelpe mye under muringen. Derfor er det anbefalt å forberede muringen, en av operasjonene som krever mye arbeid, godt og utarbeide en detaljert og nøye plan for gjennomføringen.
Uansett hvilket materiale vi bruker til muringen, murstein, hule mursteiner, blokker, frostsikker bruddstein eller bearbeidet naturstein, vil de følgende tommelfingerreglene gjelde for alt murverk.
- La oss ikke strebe etter å gjøre alt selv! God kvalitet på murarbeidet kan bare sikres av kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi ikke har lært murerfaget, kan vi hjelpe til med å bære murstein, i å rekke fram, blande og bære mørtel, bære stillaser osv. (fig. 4).
BILDE 4
2. Den nødvendige bærebredde for muren fastsettes av fagkyndig allerede i prosjekteringsfasen. Nødvendig tykkelse for varmeisolasjonen avhenger av murmaterialet, og minsteverdien for denne størrelsen er regulert i forskriftene, også av hensyn til bæreevnen. Vi må ikke for enhver pris spare på murtykkelsen, for da får vi senere høyere oppvarmingskostnader; dessuten kan det på tynne vegger oppstå kondens av vanndamp, noe som er helseskadelig og ødelegger maling og møbler. For våre temperaturforhold er murvegger av tegl med bredde 38 cm (uten puss) å foretrekke. Steinvegger bør være minst 50 cm brede (også av hensyn til bæreevnen). Det finnes også ulike andre veggkonstruksjoner, hvor den best kjente er kombinasjonen av langsgående hulblokker og mindre teglstein lagt på kant. Tykkelsen på disse veggene er 33 cm, men de krever svært nøye utførelse. En god vegg er helt loddrett, og de enkelte elementene i den er lagt med forband. Ved teglvegger må det særlig også passes på at teglradene er jevnt og horisontalt lagt. For å holde målene under muringen bør det brukes klosser, lekter, snorer og lodd, og utførelsen må kontrolleres ofte (minst etter 2-3 rad).
3. Vannrette og loddrette fuger (ved skjeivhuggen stein) bør være omkring 1 cm, og disse fugene må fylles godt med mørtel. Mørtelkvaliteten fastsettes av fagkyndig; vanligvis brukes mørtel med betegnelse H4 eller H6. Til muring av søyler og piper er det nødvendig med sementforsterket mørtel. Mørtelen må blandes meget omhyggelig slik at det ikke finnes klumper av sand og kalk i den. Til mørtelblanding skal det brukes lagret kalk og sand uten leire, uten slam og uten urenheter.
4. Ved muring kreves det allerede stillaser over en høyde på omkring 1 m. Stillas kan bare utføres av kvalifiserte arbeidere for dette, eller lages på grunnlag av mesterens anvisninger, og materialet til stillaset må være fullt i orden med egnet gulv. På stillaset skal det legges adkomstplanker med lekter for å hindre glidning. Mørtelkassen skal fylles slik at det ikke skjer søl under transport. Siden det ved muring brukes store mengder mørtel, bør det for hver murer klargjøres to kasser.
5. Vi må ikke tillate rot på byggeplassen! Under arbeidet og når det er avsluttet, må stillasene rengjøres slik at mørtelen på gulvet ikke setter seg. Mørtelkassene må også rengjøres, og det må bare blandes så mye mørtel som skal brukes den dagen. Murstein som har falt ned, må plukkes opp, og området må ryddes for avfall slik at transportveiene blir frie. Mursteinene må bringes fram og legges slik at de er lett tilgjengelige for murmesteren, samtidig som man passer på at haugen ikke raser sammen og faller ned.
6. Arbeidsytelsen til én murer er å mure inn 800-1000 murstein på åtte timer. Hvis arbeidet organiseres slik at én arbeider legger mørtel, en annen rekker murstein, den tredje (mesteren) legger dem eller murer, og de øvrige (familiemedlemmene) sørger for tilførsel av materiale, er det mulig å mure inn også 7000 murstein på åtte timer. På denne måten kan hovedveggene i en familiebolig fullføres på 4–5 dager. Det bør vies særlig oppmerksomhet til korrekt utførelse av veggskjøter, hjørner, åpningers rammer, deres nøyaktige tilpasning og tilpasning av forbandet.
7. Tykkelsen på skillevegger kan være 6, 10, 12 og 25 cm (avhengig av konstruksjons- og romdelingskrav). Oppføring av skillevegger bør utføres av fagfolk, fordi disse veggene må føres inn i sporene i hovedveggene, og skillevegger av blokker må også utstyres med forsterkninger. Vi skal merke oss at tykkelsen på blokketøyveggene i »fuktige« rom (bad, kjøkken) bør være minst 10 cm, fordi vegger av 6 cm senere, under utførelsen av nødvendige spor, vil bli ødelagt.
8. Og til slutt noen ord om vernet av helsen til dem som deltar i byggingen av et familiehus. På arbeidsplassen bør det legges til rette for vaskemuligheter, et lite rom for oppbevaring og tørking av svette arbeidsklær, sololje (for soling) og en fet hudkrem. Gnagsår og mørtel-oppfliset hender skal vaskes grundig, sår skal desinfiseres, og blemmer smøres. Mot overdreven påvirkning fra solen – særlig de som ikke er vant til tungt fysisk arbeid – bør bruke sololje, bredbremmet hatt og lette klær. Barn bør holdes unna byggeplassen, og unna gropen for slokking av kalk. Slike steder, som er tiltrekkende for lek, bør gjerdes inn og ordnes.
Som klassisk byggemateriale er murstein svært viktig, så vi har viet to figurer til dette materialet for å vise dets egenskaper, dvs. »bruksnormer« (fig. 5 og fig. 6).
FIGUR 5
Tallene i de små rutene viser hvor mange mursteiner som trengs for 1 m2 vegg av ulik tykkelse, murt av murstein med forskjellige mål. De som bygger selv, vil lett kunne beregne arealet av veggene i de planlagte rommene. Beregning av veggvolum er allerede mer komplisert, og nettopp derfor har vi angitt forholdet mellom antall stein og veggareal (unntaksvis har vi angitt nødvendig antall mursteiner for en søyle med høyde 1 m).
Ved fastsettelsen av disse dataene har vi også tatt hensyn til plassen som mørtelen opptar, og der antallet stykker for 1 m2 ikke var et helt tall, har vi rundet opp.
FIGUR 6
Vi gjør byggherrene oppmerksomme på at det nødvendige antallet murstein i hjørnene for innbyrdes binding av veggene uteblir dersom beregningen utføres på grunnlag av innvendige flater. Derfor må lengden på en vegg i sammensetningen økes med veggtykkelsen. Murstein stablet i rader utgjør bare en materialhaug; først ved binding med mørtel blir det en vegg. Mørtel er en blanding av slokket kalk, sand, vann og sement med rømmeaktig konsistens.
Bruk av ulike typer mørtel
Mørtelklasse H4 - for vegger med liten belastning.
Mørtel type H6 - for mindre belastede fundamenter av tegl og stein, for skorsteiner, for skillevegger og for hvelv.
Mørtel type H10 - for bærende vegger med tykkelse 25 cm og mindre, og for søyler med mindre grunnflate enn 0,1 m2
Mørtel betegnelse H25 - for hovedveggene i kjellerrom i bygninger.
Mørteltype H50 - for murstolper med forsterkning ved »aggressivt« grunnvann.
Mørtel type Н80 - for tilfeller med »aggressive« grunnvann.
Mørtel av type H90 - for tilfeller med svært »aggressive« vann.
I tillegg til disse aspektene er det selvsagt kravene til styrke som er avgjørende.
Sammensetning av ulike typer mørtel
H10: 1,00 m3 sand, 250 kg sement av merke 300 eller 0,25 m3 kalk
200 kg kg sement av merke 400
N25: 1,00 m3 sand, 350 kg sement av merke 300 eller 0,10 m3 kalk
300 kg kg sement av merke 400
H4: 1,00 m3 sand 0,25 m3 kalk
H4f/100h: 1,00 m3 sand 100 kg sementsort 300 0,25 m3 kalk
H4f/75n: 1,00 m3 sand 75 kg cem. av merke 400 0,25 m3 kalk
H4f/50 o: 1,00 m3 sand 50 kg cem. av merke 500 0,25 m3 kalk
Н6: 1,00 m3 sand 175 kg sements. merke 300 eller 0,25 m3 kalk
150 kg kg sement av merke 400
VP/100h: 1,00 m3 sand 100 kg sement av klasse 300 0,33 m3 kalk
а/250 h: 1,00 m3 sand 250 kg cem. marke 300 —–
o/225n: 1,00 m3 sand 225 kg sementsort 400 —–
Kalk med klumper eller dårlig blandet og dårlig slokket kalk vil forårsake kratere på veggen i form av kornspor.
Noen typer betong
Det er nyttig å kjenne egenskapene til noen betongtyper, med bemerkning om at styrken til det viktigste bindemiddelet, sement, øker når tallene (200, 300, 400, 500) øker. Betegnelsen for betong fra B50 til В500 angir derimot dens trykkfasthet. Her er noen typer til «sortimentet»:
В - 50: 1,20 m3 grus 150 kg sement av merke 300 eller 110 kg sement av merke 400
B - 70: 1,20 m3 grus 190 kg sement av merke 300 eller 150 kg sement av merke 400
B - 100: 1,20 m3 grus 250 kg sement av merke 300 eller 200 kg sement av merke 400
В - 140: 1,20 m3 grus 270 kg sement av merke 300 eller 250 kg sement av merke 400
B - 200: 1,30 m3 grus 278 kg sement av merke 500
Når vi først har blitt bedre kjent med murstein og mørtel, kan det også nevnes at måten å binde murstein på ved å legge dem med langsiden i retning av veggens lengde kalles løperskift (fig. 7, 1 del). Det finnes også koppskift (fig. 7, 3. del) og det såkalte soldatskiftet (fig. 7, 4. del) i enkelskiftsvariant.
Murstein kan deles på langs og på tvers, men det er ofte behov for deler på 1/4 og 3/4-deler. Med disse danner man søyler. Det er meget viktig at det øverste laget av murstein er forskjøvet en halv modul i forhold til laget under. Denne forbanden sikrer murens styrke. Det er også viktig at det finnes mørtel ikke bare mellom de enkelte lagene, men også mellom de enkelte mursteinene i laget i sideveis retning (fig. 7, nedre del).
FIGUR 7
På de ferdige lagene skal det med murskje påføres et jevnt og tyktflytende mørtellag på omtrent 1 cm; på dette laget legges mursteinene (3), og på mursteinens ender skal det også påføres mørtel (2). De lagte mursteinene skal først slås på plass ovenfra (4), og deretter også fra siden (5) (med slag på enden som ikke er smurt med mørtel). Den tyktflytende mørtelen vil trenge ned i de loddrette fugene, og dermed oppnås god binding.
For å dele murstein i to er det praktisk å markere lengden på hammerens skaft, og slik kan vi lett markere stedet for å skjære en halv eller en fjerdedel av mursteinen. På skjærestedet skal det trekkes en dypere strek på begge sider av mursteinen, og ved å slå på midten av delen som skal avskjæres, brekker mursteinen. Under denne operasjonen skal mursteinen holdes i venstre hånd.
For pussarbeid kreves det enda større erfaring enn for å skjære murstein. Å tømme innholdet i murskjeen over på veggen i én eneste håndbevegelse vil vanskelig la seg lære av en som sjelden arbeider med murerfaget. Derfor er det bedre å legge mørtelen på en større brett og deretter, fra nederste ende av veggen – mens brettet holdes vannrett og i en vinkel på omtrent 20° i forhold til veggen – påføre mørtelen på overflaten med et lett trykk mot veggen (figur 8).
BILDE 8