Meiselarbeid
Meiseltyper og bladposisjon
Uten å jobbe med en meisel, kan ikke mestring hjemme gjøres i sin helhet. Skjøter av møbeldeler ved hjelp av spor og plugger, montering av låser, justering av dørhengsler er umulig å gjøre uten bruk av en meisel.
For gjennomsnittlig drift av ulike typer meisler er det nødvendig å ha omtrent tre eller fire. Meisler med mer kompliserte profiler (skrå, halvmåneformet osv.) brukes av skulptører og snekkere for å lage stilige møbler.
The blade of the chisel is made of steel, and the handle and the hammer used to hit it are made of wood. Den viktigste delen av meiselen er bladet, som vanligvis er i en vinkel på 25° (bilde 1, del 1).
De mest brukte meislene er:
- flat meisel med rektangulær seksjon;
- flat meisel med skrå kanter;
- uthult snekkermeisel;
- lang meisel for åpninger.
Håndtaket på meiselen må på toppen være utstyrt med en metallring som dekker den litt innsnevrede øvre delen av håndtaket slik at håndtaket ikke blomstrer når det slås med en trehammer.
Meiselbladet er rett (bare i den hule meiselen er det bulet) og skal holdes i skjæreplanet. Den avfasede delen av meiselen skal vende mot den delen av treet som skal kuttes, kastes ut (fig. 1, del 2–5).
Bilde 1 — Plassering av bladet og arbeidsrekkefølge med meiselen.
Hulltaking og meiselvedlikehold
Når du arbeider med meisel, vær oppmerksom på retningen på treverkets årring, for med et kraftigere slag kan treet sprekke i fibrenes retning. (fig. 1, del 6,7).
Når vi ønsker å kutte en utsparing for pluggen med en meisel, må vi først kutte den delen som er vinkelrett på fiberretningen og først deretter den delen som er parallell med fiberen (fig.1, del2,2/en, 3,3/en). Vi må først legge materialet på et fast underlag for å unngå vibrasjoner under arbeid, klem det så nært som mulig til delen som skal kuttes, selv om vi må flytte materialet under arbeidet. Under arbeid skal meiselen holdes fast, ikke av metalldelen, men av håndtaket med fingrene rundt.
En lang, smal meisel kan brukes til å kutte firkantede dypere hull for pluggen. Hvis pluggen trenger å passere gjennom materialet, er det bedre å bore hullet fra begge sider vekselvis. Kuttedybden blir da mindre på begge sider.
En halvsirkulær meisel brukes til å kutte sirkulære åpninger og for å fjerne skarpe kanter av tre.
Den delen av meiselen som er motsatt bladet er spiss og firkantet, og brukes til «implantasjon» i håndtaket. Det vanligste stedet der meislene knekker er den koniske delen under håndtaket. Når meiselen går i stykker på det tidspunktet, blir den ubrukelig for videre arbeid. Hvis meiselhåndtaket svikter, kan det enkelt skiftes ut. Hvis det oppstår skade på bladet, kan det slipes på nytt ved sliping.
Håndtaket justeres på en slik måte at først meiselen presses inn i håndtaket med den spisse enden, deretter griper han tak i håndtaket og holder det i luften, slår den utstikkende delen av håndtaket med en hammer flere ganger.
Boring
Verktøy og forberedelse for boring
Du må vite hvordan du borer! På overflaten virker boring som den enkleste operasjonen innen trebearbeiding, men i praksis er det bare hvis du har riktig verktøy. Det mest essensielle verktøyet for å bore hull for skruer og spiker er en nålebor. Å bore større hull krever også en drill, da arbeid med større nålebor eller spiralbor krever litt øvelse (bilde 2).
Bilde 2 — Håndbor og typer trebor.
Siden vi ikke kan ha alle verktøyene i vårt lille verksted, er det best om vi tilbyr en håndbor kjent som “American”. Dette boret kan fungere med både spiral- og mindre spiralbor. Det krever ikke mye innsats å betjene håndtaket på grunn av giringen, så selv den uinnvidde kan betjene det. Vi legger en bunnplate under materialet vi borer, uavhengig av om boringen gjøres for hånd eller med et annet bor (tenk at boret til slutt vil gå gjennom materialet) og holder alt godt sammen slik at boret ikke fanger materialet og begynner å dreie det.
For boring av tre bør du alltid velge et lavere antall omdreininger. Hvis vi jobber med en elektrisk drill og med det laveste antall omdreininger, bør boringen avbrytes hvert 15-20 sekund. Ved fort boring kan treverket bli så varmt at det skifter farge og til og med tar fyr. En skarp lyd, røyk i form av et fint bånd eller lukten av en brennende skog varsler om det. Å ta biten ut av materialet av og til under boring, kjøler ikke bare ned biten, men hjelper til med å få sponene ut av hullet. En spon som sitter fast i hullet reduserer boreeffektiviteten betraktelig.
Før du begynner å bore, bør stedet som skal bores være litt innrykket med en spiker eller et hull. Dette er spesielt nødvendig for nybegynnere. Denne innledende fordypningen - i profesjonelle termer, en “kirner” - hjelper til med å trekke ut boret under dens første omdreininger. La oss ta hensyn til det faktum at tuppen av borkronen ikke er skråstilt på den ene siden, for i så fall vil hullet være større enn forventet etter boring.
Å kutte en større sirkulær flis fra et tynnere materiale kalles også boring, selv om det er en helt annen type operasjon. En justerbar hullkniv fungerer som et verktøy. For å “bore” med dette verktøyet, er det nødvendig å forhåndsbore et lite hull i midten av utskjæringen og plassere tuppen av kniven der. Vi setter kniven til ønsket avstand i henhold til diameteren på hullet vi ønsker å bore. Nå snur vi bladet flere ganger og det begynner å bevege seg som en nål på en grammofonplate, men alltid i samme avstand fra midten som skjærer plata (bilde 3).
Boring av større og blinde hull
Bilde 3 — Skjæring av en sirkulær flis med en justerbar kniv.
If the wood must be penetrated during drilling, drilling should be started from the face of the material. The hole on that side remains nice, even with sharp edges while on the other side the drill bit rips the material as it drills. Skal vi bore et skruehull med forsenket eller forsenket hode, så må vi bruke et forsenket bor for å hule ut den øvre delen av hullet til skruehodet. If we don’t have a special drill bit for that, a thicker drill bit whose tip we previously ground to a larger angle will do. The drilling operation should be performed carefully so as not to penetrate too deeply into the material.
Hvis hullet ikke går gjennom materialet, må vi først merke boret, på stedet der vi vil at det skal trenge gjennom materialet (f.eks. med en fargeblyant, neglelakk, etc.). That way we won’t have to constantly take out the drill and measure the depth of the hole (picture 4).
Image 4 — Marking of the drill for controlling the drilling depth.
Planing
Selection and sharpening of the planer
In order to avoid planing, the only option is to buy already planed material. Since such material cannot always be obtained, and we often have to process the edges, it is best to have a planer in the home workshop. We need three planers: one for roughing (large planer), one for fine planing and one planer for grooves. Of these three, we can leave out the large grater, since we will rarely be in a situation to process large, rough surfaces. And when we have to do it, we can use a grater for fine processing. Of course, the work will take longer.
Hjertet til høvelen er en godt slipt kniv (fig. 5) med rett blad. Bladvinkelen er 25°. Ved arbeid skal kniven beskyttes mot å treffe en metallgjenstand, f.eks. en glemt spiker eller skaftet kan skade bladet og gjøre det ubrukelig. (Hvis vi overlater høvlingen til en håndverker, og hvis det på grunn av vår uforsiktighet forblir en skjult spiker eller del av maskinvaren i materialet, må prisen på sagen eller høvelkniven kompenseres for hvert slikt stykke).
Bilde 5 — Utseendet til høvelen og plasseringen av delene.
Høvlens blad bør slipes på en så stor slipestein som mulig slik at bladet ikke blir bulkete, dvs. for å synlig ikke motta brynets rundhet. Ved sliping kan vi bruke et hjelpeverktøy, laget av et brett i en vinkel på 25°, som vi kan holde høvelkniven på under slipingen, fordi det er vanskelig selv for en erfaren håndverker å bestemme vinkelen på 25°.
Etter å ha slipt kniven på et rundt bryne, må vi glatte kantene på bladet på et flatt bryne. Det bør ikke glemmes at høvelens oppgave er å flate overflaten av brettet så vakkert som mulig, og dette kan bare gjøres under forutsetning av at bladet er ideelt flatt. En flat slipestein kan fås fra jernvarebutikker. Å slipe en kniv på en våt flat stein bør gjøres ved å dra bladet (som med en vanlig kniv) over steinen i sirkulære bevegelser. De skarpe kantene på bladet bør da fjernes ved sliping slik at de ikke setter skarpe merker i materialet ved høvling. En nybegynner bør ikke skamme seg over å “stjele” denne kunnskapen fra en mester.
Justering av høvelkniven
Høvlens blad er festet med en trekile i åpningen på høvelen. Når du justerer, hold kniven og kilen med tommelen på venstre hånd. Med små slag av hammeren, som vi holder i høyre hånd, justerer vi kniven. Dette bør gjøres behendig ved å holde rivjernet i luften med håndflaten og andre fingre på venstre hånd.
Kniven skal stikke litt ut fra bunnen av høvelen, og bladet må være i flukt med bunnen av høvelen. Det er best at kniven ikke stikker ut fra nedre del av høvelen i det hele tatt når den settes inn, men at kniven justeres med små hammerslag etter at trekilen er justert. Hvis kniven stikker for mye ut, setter det ikke fart på arbeidet da den veldig lett skjærer for dypt i materialet. Det er lettere å flytte kniven slik at den griper mer inn enn å trekke den ut igjen. Det er viktig at å banke kniven på siden av bladet tar riktig posisjon. Denne operasjonen utføres igjen i “luften” mens du holder rivjernet i venstre hånd (bilde 6).
Figur 6 — Justering av posisjonen til høvelkniven.
Når vi ønsker å fjerne kniven, er det nødvendig å slå den bakre delen av rivjernet flere ganger med en hammer, selvfølgelig når den er hevet.
En viktig del av rivjernet er innsatsen (rustknuseren), som festes til kniven med en skrue. Innsatsens oppgave er å bryte det oppsamlede avskummet foran kniven, ellers vil avskumåpningen raskt bli tilstoppet.
Planeringsretning og prosedyre
Høvleoperasjonen fortsetter i følgende rekkefølge: med høyre hånd omfavner vi bakenden av høvelen slik at tommelen hviler på venstre side, og de andre fingrene sammen til høyre ved siden av kilen; med venstre hånd, ta tak i tuppen på rivjernet - den fremre enden av håndtaket, og kontroller rivjernet. Høyre hånd gir nok press til å jobbe. Skrap jevnt ved å flytte rivjernet frem og tilbake i store slag, uten å legge for mye press på rivjernet. Når vi trekker tilbake, bøyer vi rivjernet litt på kanten, og sparer dermed kniven.
Du bør alltid høvle langs treets årring, for selv den beste innsatsen kan ikke redde et brett eller lekt fra å splitte hvis høvlingen gjøres i motsatt retning. Innsatsen for å få satt opp styret skikkelig er ikke å beklage. Hvis retningen på fibrene endres, må vi plassere høvelen alltid i fiberretningen, så vi vil noen ganger planlegge i én retning og i en annen retning, alltid nedover fiberen (bilde 7).
Det vanskeligste er høvlingen av tverrsnittsoverflaten, fordi kniven må krysskutte fibrene og derfor bryter dem, river dem. Dette er tilfellet med endene på brettene. I slike tilfeller bør du planlegge fra ytterkantene mot midten. Dette er ikke en spesielt lett jobb fordi rivjernet rykker i hendene (bilde 7, midten).
Bilde 7 — Høvleretning og støtte for arbeidsstykket.
Et rengjøringsrist brukes til utjevning av høvlede overflater. Det er en rektangulær stålplate med en skarp kant, som, holdende med begge hender, dras over den høvlede overflaten og dermed renser de gjenværende ujevnhetene.
Høvling krever at arbeidsstykket som skal bearbeides, klemmes fast og kjøres fast i høvlingsretningen, da det oppstår kraftige rykk under bearbeiding. Så, la oss plassere gjenstanden på arbeidsbenken, hvis vi ikke har en snekkerbenk, og fest den til skruen med en håndklemme. Vi må ikke bruke et polert bord med tynne ben som skrivebord, men vi bør velge et tyngre, dekket kjøkkenbord. Vi lener bordet mot veggen eller, enda bedre, ved siden av brettet som behandles. Men i dette tilfellet er det fare for at tommelen på venstre hånd setter seg fast mellom veggen og spissen på grunn av treghet.
Praktisk løsning: la oss plassere en benk dekket med en tykk klut mellom arbeidsbordet og veggen slik at kantene på bordet og benken ikke kolliderer og støtene på veggen er milde. Vi fester nå arbeidsstykket med klemmer til bordet dekket med et teppe. Vi kan også legge et tynnere brett mellom kantene på stikkontakten og veggen (bilde 7, under).
Hvis vi høvler tverrsnittet til fibrene, klemmer vi arbeidsstykket i en skrustikke slik at fibrene løper vertikalt. Det må ikke være gjenstander i nærheten av hånden som kan skade hånden.
Rasper og filer for trebearbeiding
Med fil- og høvletilbehøret kan treoverflaten bearbeides uten noen spesiell kunnskap. Dette tilbehøret inkluderer en rasp og en vedfil. Delen som skal behandles skal festes i høyden av albuen (bilde 8). Vi holder filen i spissen med venstre hånd, og i håndtaket med høyre hånd, og presser den mot gjenstanden som skal høvles, trekker vi den frem og tilbake slik at hele lengden av filen går over overflaten som skal behandles. Ved avretting av deler av overflaten fører korte strøk med filen til målet. En fil brukes vanligvis til å fullføre kanter, bore hull, avrunding, etterbehandling og bearbeiding av tverrsnitt av fibre. Også her er det mulighet for å brekke av et mindre eller større trestykke. Hvis det bearbeidede stykket er fanget mellom to like trestykker, reduseres muligheten for kantbrudd.
Bilde 8 — Plassering av arbeidsstykket under høvling og filing.
Harpiksen fra treet og småspon tetter raskt tenner på filen, som er vanskelig å rengjøre. En måte å rengjøre en fil på er å bruke en stålbørste. Stålbørsten skader imidlertid tennene på filen, og rengjøringen er fortsatt ikke 100 %. En bedre rengjøringsmetode er å dynke filen i varmt vann og deretter rengjøre den med en vanlig børste. På denne måten fjernes harpiks og spon av plastmaterialer. Etter slik rengjøring må filen tørkes og tørkes, ellers vil den ruste. Hvis filen ikke skal brukes på lang tid, kan vi dekke den med et tynt lag olje, som vi fjerner før vi bruker den igjen ved å file en skrapbit.