Feriehus er svært populære, særlig de som er laget av tre. Prisen på disse husene er imidlertid svært høy. De høye prisene kan dempes ved å lage elementene etter prinsippet »gjør det selv«.
Fremstillingen av bygningsdeler bør begynne med dimensjoneringen av elementene. Her må man, i tillegg til enkel håndtering, ta hensyn til rasjonell utnyttelse av de tilgjengelige materialene. Det er også viktig å passe på at elementene under fremstillingen kan flyttes av én person og transporteres av to. Dimensjonene bør være tilpasset bygningsmodulen på 30 cm, dvs. at dimensjonene skal være heltallige multiplum av tallet 30, som f.eks. 1,20 m, 90 cm, 2,10 cm. Dette prinsippet gjelder også for dører, vinduer osv. Arbeidet begynner med fremstilling av elementrammene. Det må settes opp en liste over nødvendig materiale med mål, og opplysningene samles i en tabell. Om mulig bør det lages en tegning av så mange elementer som mulig i målestokk 1:1. Til lengdemålene må man legge til lengder for binding og overlapp. De vertikale bærerne i rammene ved kantene festes med sokler, og de midtre med korte tapper (fig. 1).
FIGUR 1
Rammematerialet er saget gran, med tverrsnitt 50x50 - 25x50 mm og lengde avhengig av styrken på kledningsmaterialet og panelstørrelsen. Hoveddelene i bygningsdelene er rammer. Tverrlektene har en forsterkende funksjon, så bruken av dem avhenger av styrken på kledningsmaterialet og størrelsen på elementene. Disse lektene monteres med korte tapper og liming for at hovedbæreren ikke skal svekkes. Hvis kledningsmaterialet som brukes er tynt, må det også lages diagonale forsterkninger. Vindus- og døråpninger bør allerede under monteringen formes med loddrette og vannrette bærere, med hensyn til tilslutningsmålene.
Kledning
Ferdige rammer kan vi kle på fire måter: utvendig med bord med avrundet kant og innvendig med plater av trefiber, utvendig og innvendig med plater av trefiber; utvendig med panelbord og innvendig med plater av sponplater, og til slutt i kombinasjon (bord, plater av trefiber, sponplater og panelbord). Du kan bestille sponplater og tilpasset kappetjeneste på siden Uslužno sečenje iverice
Kombinasjon med bord og plater. Til utvendig kledning er handelsmessig kvalitet av runde bord bra. Bordene monteres horisontalt, nedenfra og opp, og festes med spiker til rammen. Kantene på bordene som møtes, formes som overlapp eller i shingelutførelse. Det må tas hensyn til at runde bord er koniske, dvs. at de ikke har samme bredde langs hele lengden, og at de lett deformeres på grunn av de bueformede årringene. Parallell bearbeiding av bordenes sider bør begynne ved den smalere enden. Bearbeiding av sidekantene for skjøter mellom bord kan utføres med en skråstilt sirkelsag (fig. 1).
Det må vises forsiktighet ved innslåing av spiker, fordi bordene er tynne i kantene og lett sprekker. Vi anbefaler ikke bruk av bord der barken ikke er fjernet; slike kan også av og til fås kjøpt i butikker. Til innvendig kledning bør det brukes plater av trefiber (lesonitt).
De enkelte bygningsdelene kan festes til hverandre med tapper, innvendige og utvendige overliggende lekter. Kantene på platene skal føres videre uten mellomrom, og ved skjøten skal det på venstre side av materialet limes en overleggstape av samme materiale. Tapens bredde bør være ti ganger tykkelsen.
Kombinasjonen plate-plate. Mange års erfaring har bevist holdbarheten til plater av trefiber. Bruken av disse platene er mangefasettert, og de er betydelig billigere enn kryssfiner. Men vi må absolutt ikke glemme avstivningsribber, som i tillegg til å stive av rammen også forhindrer deformasjon av platen. Vi må ikke la større deler stå uten avstivning, fordi deformasjon før eller siden vil oppstå, og det vil ødelegge inntrykket av den plane overflaten.
Platene festes ved liming. Forutsetningen for god heft er en ren overflate. Den ru siden av platen bør på limstedene gjøres enda grovere med stålbørste eller stålplate. Vi anbefaler ikke festing med spiker, fordi spikerhodet kan løsne på grunn av bevegelse og deformasjon av platen og dermed gi rustflekker. Under liming, mens limet herder, bør kledningen festes med spikerunderlag laget av platerester.
Moderne lim er svært pålitelige, men hvis det er nødvendig, er det bedre å bruke treskruer med brunerte, eller kadmiumbelagte hoder, samt messing-skruer. (Brunering: skruen skal varmes opp til fargeendring og deretter senkes i olje; etter opptak fra oljen skal man over glør eller gassflamme la oljen brenne av. Dette gjentas helt til skruen i tørr tilstand har en blank svart farge. Advarsel! Denne operasjonen er svært farlig, fordi den kan forårsake brann eller ulykker, og den må derfor bare utføres i hensiktsmessig utrustede verksteder).
Elementer kledd med masonittplater festes også med plugger. (Trinnvis utforming av kledningen med disse platene er vanskelig å utføre.) Hvis vi på utsiden fester sterke overlappingslekter med skruer (60x25 mm), er det ved plane skjøter i innvendige vegger ikke nødvendig med enda en overlapping. Etter å ha blitt behandlet med linolje males elementene, utvendig med oljemaling og innvendig med lakk.
Kombinasjon av sponplater og panel. Til innvendig kledning brukes sponplater, og til utvendig brukes såkalt panel (kledning av høvlet og notet gran), med avfasede kanter i skjøten.
Kledningsbord av lamberia plasseres rett inntil hverandre og festes loddrett under lektematerialet. Ved sammenføyningene går lektene inn i hverandre og danner dermed overlapp. Både utvendig og innvendig forblir treoverflatene plane; egne overlappslister er ikke nødvendige, bare øverst og nederst er avsluttende lister nødvendige, plassert vannrett og festet med skruer. Denne løsningen er den mest holdbare. Den termiske og luftmessige isolasjonen i denne løsningen tilsvarer en murvegg med tykkelse 12 cm. Luftrommet i rammen forbedrer og øker isolasjonseffekten ytterligere. Ved sammenstilling av elementene settes den bakre notlisten først på plass ved montering, fra oversiden.
Kombinert løsning. Denne løsningen er i virkeligheten en kombinasjon av de tre elementene som er beskrevet så langt. Nord- og nordvestsiden av bygningen, som er mest utsatt for værpåvirkning, bør kles med sponplater. På disse sidene skal det ikke settes inn dører og vinduer. For å få flate, sammenhengende innvendige overflater av elementene, bør de kles med plater av trefiber. På utsiden, som vender mot hagen, som er best beskyttet og som vi bruker mest - der de fleste åpningene (dører, vinduer) er plassert - bør det monteres panel. Men det er dekorativt og en rund bordplanke.
På de flate og sammenhengende innvendige veggflatene der det skal monteres møbler, bør man bruke fiberplate som bekledning. På innerveggen ved inngangsdøren er det best å montere panel, fordi hyller, kleshengere osv. lettest festes på det. Det er en svært >>elegant<< og dekorativ løsning dersom bekledningen på sideveggene er glatt, mens bekledningen på inngangsveggen og veggen på motsatt side er av panel.
Det første trinnet for å beskytte de ferdige elementene er å påføre dem et grunnleggende beskyttende strøk av oppvarmet og fortynnet linoljefernis. Strøket påføres bare på overflater som på forhånd er rengjort for støv og smuss og slipt. Grunningen kan være et fett løsemiddel. Oppvarmingen kan trygt utføres ved å varme opp en ren murstein og, litt unna komfyren, plassere materialet for grunningen i en blikkboks oppå denne mursteinen.
Etter full tørking bør flatene slipes på nytt, og det bør påføres lakk (eller utvendig maling i ønsket tone). Bruk av lakk er på grunn av glans ikke alltid fordelaktig, særlig ikke på innvendige, plane veggflater. På panelverk vil derimot nettopp lakk gi den mest dekorative effekten. På en plan innvendig vegg anbefaler vi bruk av maling i en mild pastellfarge. Glatte vegger kan også kles med tapet. På flatene kan vi også selv lime opp kvalitets selvklebende tapeter.
Mekanismer for lukking av dører og vinduer
Utformingen av åpninger for dører og vinduer har vi allerede beskrevet. Plasseringen av disse kan bestemmes etter ønske. Dimensjonene på noen av mekanismene for lukking av åpninger, som kan kjøpes i butikker, er som følger:
Høyde: fra 60 сm til 240 сm (trinnvis per 30 cm)
Bredde: fra 60 cm til 180 cm (trinnvis etter 30 cm)
Fordelen med disse beslagene er at de lett kan monteres også i relativt tynne elementer. Etter at de er festet og låst, trenger man bare å montere overfalslistene, og de er allerede klare til bruk. Vinduene er ettfløyede, men med dobbelt glass. Inngangsdørene er dobbeltveggede og utstyrt med vindu for inspeksjon. Noen mål på dører hhv. vinduer:
vindu 60 х 120 cm
liggende vindu 120 x 60 cm
stor vindu 120 x 120 cm
Inngangsdør 85х202,5 cm (med sikkerhetslås, innvendig kledning av brun fiberplate, og på utsiden med dekorativ kledning av furu, med kikkevindu og dekorativ list.)
Dører til bad, kjøkken og eventuelt til forrom i dimensjoner på 60х202,5 cm (med kledning av fiberplate, massive dører med karm.
Takkonstruksjon
For å forenkle utførelsen og øke styrken i takkonstruksjonen av gran, anbefaler vi ikke løsninger med tappforbindelser. Materialet må skjæres til lengder som passer til spennvidden, nødvendige not og tapper må lages, og på motsatt side av skjøten skal de sammenføyes med spiker og et stykke planke (med tett fiberstruktur) eller med avkapp av fiberplater (fig. 2) Noen av spikerne bør gå gjennom hele. Takvinkelen for eternitt er 20-25°. På sidevegger og takkonstruksjonen skal det lages en not 0,5 cm for festing. Takbærerne festes innbyrdes med lekter som samtidig brukes til å feste eternitten, og til sideveggene med metallplater. Etter at taket er lagt, må også undersiden av takutstikket kles inn.
BILDE 2
Tak
For innvendig kledning av himlingen anbefaler vi fiberplate, og til varmeisolasjon et tynt lag med siv over dette. Fiberplaten festes på undersiden med treskruer, og loftsrommet kles med et lag siv på 5 cm. Sivlaget mot loftet skal pusses med sement-perlitpuss. (Etter pussing må taket ikke belastes!) Etter dette kan man begynne med kledning av taket. Viktig! Trelasten skal impregneres for vern mot brann og sopp.
Isolasjon
Isolasjonen mellom inner- og ytterveggene i trehus består vanligvis av et isolasjonsmateriale og et luftrom. Slik isolasjon tilsvarer isolasjonen i en murvegg med tykkelse på 25 cm. Isolasjonsevnen til elementer som lages etter «gjør det selv»-prinsippet, tilsvarer en murvegg med tykkelse på 12 cm. Dette kan ytterligere forbedres med særskilt isolasjon mellom elementenes bekledningsplater (fig. 3 og 4).
FIGUR 3
BILDE 4
Perlittpuss med gips - utført på monteringsstedet - med tykkelse 3 cm tilsvarer varmeisolasjonen til en murvegg med tykkelse 10 cm. Slik puss lages ved at man blander omtrent like mye perlittmel i 20 liter tynt kalkvann og rører til massen får mørtelens konsistens. For herding skal det tilsettes - umiddelbart før bruk - 1,5 m sleiv gips. Blandeforholdet er da godt dersom perlittpussen i tørr tilstand gir en lyd ved banking, men det fortsatt er mulig å presse en finger inn i den. For mye gips vil redusere varmeisolasjonen. Som fyllstoff kan avfall fra isolasjonsmaterialer, avfall fra skummaterialer samt avfall av kork benyttes. Blandeforholdet er 1 : 1.
Uansett hvilken løsning vi velger, skal isolasjonen plasseres på innsiden av ytterveggen, fordi den «hårete» veggflaten gir bedre forhold for vedheft og binding. Isolasjonssjiktet bør påføres på liggende element før den innvendige kledningen monteres. Man må passe på at flatene der den innvendige kledningen senere skal ligge an, forblir rene. Det ferdige isolasjonsmaterialet bør helles ut av bøtten, fordi limflaten da vil bli mindre skitten. Materialet jevnes ut med en brett. Fullstendig utfylling av mellomrommet er ikke obligatorisk, det kan også bli igjen et luftlag. Den innvendige kledningen kan først settes på plass etter at isolasjonsmaterialet er helt tørt. Først da kan vi slå inn spiker, dersom vi har forsikret oss om at isolasjonsmaterialet er fullstendig bundet til motsatt side. Etter isoleringen kan elementene bare transporteres i liggende stilling (utsiden ned) (figur 3 og 4)
Pergola (gesims)
Pergolaen er et yndet sted i hagen, med mye skygge og luft. Den kan utføres i flere typer materialer. Kombinasjonen av jern og planker passer best til hagens estetiske krav. Materialet i stolpene kan også være forskjellig: stålrør, eternittrør, naturstein eller tre. Bjelkene kan utføres av tre eller profiljern. Tverrgående lekter utføres alltid av tre. En pergola helt i tre er svært kostbar, og dessuten krever den, på grunn av utførelse, sammenføyning og knutepunkter, en viss fagkunnskap. Den må settes sammen nøye slik at vann ikke samler seg på enkelte steder og slik at den bærende konstruksjonen ikke råtner for tidlig.
I det følgende vil vi gi en beskrivelse av utførelsen av en pergola med bærende jernkonstruksjon og trelameller (fig. 5)
FIGUR 5
Første trinn er å lage den bærende jernkonstruksjonen, støttesøylene lages av U-bjelker 80 x 45 x 6 mm. Avstanden mellom bæresøylene skal være 60 cm. Pergolaene festes imidlertid med sveisede profiler, nederst med flattjern med dimensjonene 25 x 5 mm, og øverst med en U-profil med dimensjonene 80 х 6 mm. Parene av søyler skal være 3 m fra hverandre, og antallet par avhenger av den ønskede lengden på pergolaen. På grunn av egenvekten og vindtrykket skal støttesøylene plasseres i nøye utførte betongfundamenter type B 70, med dimensjoner 120 x 70 x 60cm. Høyden på søylene over terrengnivå skal være 2,4 m, og under nivået 0,6 m.
Bærerne som lektene legges på, utføres av U-profiler med dimensjonene 50 x 38 х 5 mm. På disse skal det sveises doble L-profiler med dimensjonene 50 x 50 x 5 mm med senteravstand på 40 cm og innbyrdes avstand mellom L-profilparene på 45 mm. Disse L-profilparene bærer pergolaens øvre nett, sammensatt av trelekter (helst av eik) med dimensjonene 18 x 4,5 x 180 cm, som festes med en avstand på 40 cm med bolter М8 x 100 med muttere. Jerndelene skal behandles med dobbel grunning av minium, dekkende sort maling og lakk. Treflatene skal også behandles med fargeløs lakk (for båter).
Pergolaen kan plasseres i hagen eller et annet frittstående sted, og vi kan eventuelt også sette den inntil bygningen. Pergolaens plassering bør fastsettes slik at den til bestemte tider av døgnet kan fungere som et sted å hvile i skyggen, og til andre tider i solen. Det er også viktig at vi fra pergolaen har utsikt mot de vakreste delene av hagen. Pergolaen i hagen virker som et vertikalt element og kan derfor også avgrense bestemte deler av rommet. Pergolaen som er knyttet til bygningen, utvider og overtar faktisk funksjonene til innvendige rom, fordi den fra vår til høst så å si kan brukes til familieliv
stuen under åpen himmel.
Det anbefales å legge et fast dekke av stein- eller betongplater på området under pergolaen. Pergolaen er i grunnen en utviklet form av en støtte, som bygges for klatreplanter og utgjør en skyggefull gang for hvile i grøntanlegg.
Bålplass i hagen
Et særlig populært sted på sommerkvelder i hagene til hyttehus, og også i større hager ved byens familieboliger, er bålplassen i hagen. Siden det kan bygges flere typer bålplasser, skal vi beskrive noen av dem.
Peis ved veggen (ved gjerdeveggen) bygges slik at den erstatter terrasserekkverket og utgjør en støttemur av naturstein. Ildstedet bygges av stein eller eventuelt av tegl, og skorsteinen bør bygges av stålplate med en tykkelse på omtrent 1mm. Platen skal, for å beskytte mot rust, smøres med olje og la oljen brennes fast over flammen. Skorsteinens høyde bør være større enn høyden på støttemuren, og på begge sider må vi montere plater for å avlede røyken. Steinflaten rett under flammen bør bygges slik at den er porøs, for å muliggjøre luftstrøm også nedenfra. I flaten over flammen bør det bygges inn kroker for opphenging av kjeler.
Støttemuren vil vi utnytte bedre, og den vil bli mye penere hvis vi anlegger en blomsteråpning på den lengre, frie delen. På dette stedet kan man imidlertid også bygge en plass for ild eller, ved å legge en flat stein (hvis den er for ru, bør den avrettes med betong), få en bordformet del (fig. 6, 1. del).
FIGUR 6
Denne løsningen kan anvendes på steder som er helt adskilt fra bygningen, i tilknytning til et steingjerde eller en park.
Fritt ildsted med metalldeler
Den grunnleggende konstruksjonen av en åpen ildstedsløsning med metalldeler er et stativ av L-profiler med dimensjoner 30/30 mm. På bærekonstruksjonen - som settes sammen med nagler, skruer eller sveising - skal det monteres en eksoshette for avledning av røykgasser, laget av stålplater eller eternitt. Bærekonstruksjonen, dvs. bena, plasseres spredt i betongblokker som utføres på stedet eller senere legges på bakken. Det må passes på at flammen ikke når eternitten, da den vil sprekke. Metalldelene bør for beskyttelse males med oljemaling. Det anbefales å demontere disse platene om vinteren.
Nederst på bærkonstruksjonen monteres et ildrist, og over den en grillrist for steking. Hvis vi borer hull i beina på ulike høyder, kan vi justere høyden på risten, dvs. grillen (fig. 7).
FIGUR 7
Fritt ildsted av prefabrikkerte elementer
Slike elementer lages enklest av betongelementer. Enklere varianter kan også fremstilles og settes sammen av alle slags elementer, helst av porebetong med slagg. Hvis de bare er laget midlertidig, er det nok å plassere dem forsiktig oppå hverandre, eller eventuelt binde dem sammen med tråd. På den øvre flaten av ildstedet - som er uten lokk og ligner et skap - bør det plasseres et tett gitter, og på undersiden må det være en åpning for luft. Hvis vi også ønsker grill, bør det monteres et nytt gitter på halve høyden av ildstedet. I det første tilfellet er ilden over gitteret, og i det andre mellom to gitter, mens grillen befinner seg over ilden. Selvfølgelig må det i høyde med flammegitteret være en åpning for innlegging av brensel. Ved å redusere den nedre luftåpningen kan forbrenningen reguleres (fig. 6, 2. del).
Det anbefales også å lage en egen form for fremstilling av peiselementer. I disse formene helles slaggbetong, og etter komprimering får man ferdige elementer. Ved å stable disse elementene enkelt oppå hverandre kan man sette sammen en frittstående peis.
Og til slutt noen råd:
Det må ikke være løvtrær over ildstedet. Brennbare materialer bør ikke oppbevares i nærheten av ildstedet. Man bør også holde avstand til bygningen og skogen. Etter fyring, før vi forlater ildstedet, skal vi kontrollere om det finnes glør i brennsonen, og bare hvis vi har truffet alle sikkerhetstiltak, kan vi forlate ildstedet. Vedvirke som er lagt igjen i brennsonen, vil helt sikkert holde seg tørt til neste fyring.
Ved peisen kan det lages fine sitteplasser og en sti av plater av farget betong. Sitteplassen kan brukes til en mindre peis (fig. 8).
BILDE 8