Betong er et byggemateriale som er lett å arbeide med, fordi det er svært «medgjørlig» og egner seg til ulike husarbeider og hagearbeider. Av betong kan man lage gjerde, benk i hagen, gangvei i hagen, terrasse osv., og det kan også males.
Grunnleggende om støping
Betong er et kunstig byggemateriale og består av tre hoveddeler: tilslagsmateriale, sement og vann. Blant naturlige tilslagsmaterialer brukes elve- eller gruvegrus, henholdsvis sandholdig grus, og sjeldnere knust stein eller et steinlignende fast materiale.
Kunstige tilslag er: kjelescorie, masovnsslagg, perlite og lettklinker. Det er viktig at tilslagsmaterialene har omtrent samme kornstørrelse, noe som sikres ved sikting.
Bindemidlet i betong er sement. I henhold til styrkeklassifiseringen (høyere tall angir bedre kvalitet) brukes sement med betegnelsene 300, 400 og 500. Til blanding kan både kommunalt vann og elve- og innsjøvann brukes, men uten kjemikalier som er skadelige for sement (kalsium, magnesium, sukker, sulfater i mineralvann) med en pH-verdi ikke lavere enn 6 og ikke høyere enn 8,5). Til betongen kan det etter behov også tilsettes midler mot frost, for akselerering av herdingen, for farging osv. Midler mot frost er kalsiumklorid og midlet kalt Tricosal S III. Dette er samtidig midler for å fremskynde herdingen. Begge midlene kan bare brukes i henhold til de gitte anvisningene, fordi de påvirker betongens endelige fasthet og angriper armeringsstålet. Større mengder av disse midlene kan føre til kjemisk nedbrytning av betongen. (Mengden kalsiumklorid kan maksimalt være 3% av sementmengden i uarmert betong, og i armert betong 1,5%). Herdingen økes med midlet Tricosal Normal.
Til farging av betong kan man bruke oksid- eller manganfarger, som er motstandsdyktige mot sementens kjemiske påvirkning. Det er slett ikke nødvendig å farge betongen gjennom hele lagtykkelsen. Bare det ytre, dekkende laget farges.
Mengden materiale til å lage betong avhenger av betongkvaliteten. For betong som brukes som grunnlag eller som fyllmasse passer kvalitet B 70. For 1 m3 betong trengs 1,1-1,3 m3 tilleggs-materiale, 150 kg sement 400 og omtrent 130 liter vann. Kvaliteten på betongen for armert-betongkonstruksjoner bør være minst B 140. For denne betongkvaliteten trengs også 1,1-1,3 m3 grus, 210 kg sement og 120 liter vann.
Før blanding av betong bør tilleggsmaterialet siktes slik at bare materiale med samme korngrørelse tilsettes i én batch. Til dette materialet, mens det ennå er tørt, bør man tilsette siktet sement uten klumper, og før vannet helles i, bør blandingen røres minst tre ganger med spade (det beste er å blande den på en stålplate eller på bord): Under de to gjentatte omkastningene av blandingen av grus og sement med spade bør den nødvendige mengden vann tilsettes fra lav høyde ved hjelp av en bøtte med dusjdyse (slik at vannet ikke vasker ut sementen). Når blandingen er ferdig, skal betongens fuktighet være identisk med jordens fuktighet. (Obs! Tilsynelatende tørr betong fuktes også av seg selv!).
Løsnet og oppbløtt grunn samt urenheter på stedet der vi ønsker å bruke betong, må fjernes, og overflatene som skal komme i kontakt med betongen, må fuktes. Betongen må ikke senkes ned fra høyde eller kastes. Hvis den legges i forskaling, skal den komprimeres godt. For husarbeid er den manuelle komprimeringsmetoden best. En betongstamper kan lages av en stang med kvadratisk eller sirkulært tverrsnitt, med vekt på 10-17 kg, med et håndtak på 1,2 m lengde. Komprimeringen bør være kontinuerlig, og man må passe på at det ikke blir liggende partier som ikke er komprimert. Tykkere betongkonstruksjoner bør komprimeres omtrent for hver 20 cm. Betong som er mer plastisk, særlig for armert betongkonstruksjoner, kan også komprimeres ved at en jernspiss stang med diameter 20–30 mm stikkes ned i betongen helt til det danner seg et seigt lag på overflaten, likt puss.
Den innstøpte betongen må holdes konstant fuktig i minst to dager, og derfor bør den med jevne mellomrom vannes med vann eller dekkes med et fuktig overdekke. Betongen må beskyttes mot vær og vind, rystelser, sterk sol, vind og ulike kjemiske påvirkninger. Alle disse påvirkningene er skadelige for betongens herdeprosess, og dermed også for betongens styrke.
Fremstilling av farget betong
Ved fremstilling av farget betong tilsettes egnede pigmenter og fargestoffer i betongen.
Hva av - hvor mye?
Ved tilsetning av farger reduseres i alle tilfeller betongens fasthet, og derfor må man være forsiktig og bare tilsette farge i moderate mengder. Den tilsatte fargen må under ingen omstendighet overstige 10% av sementens vektandel. Ofte avhenger den oppnådde nyansen av mengden tilsatt farge (for eksempel gir tilsetning av 6% jernoksidgul en sterk gul, og ved tilsetning av 2% fås en kremfarge). Ved å blande flere nyanser kan man også få nye varianter. Slik gir for eksempel tilsetning av 4% jernoksidrød og 4% jernoksidgul en sterk rød, mursteinsfarge. Ved å blande nyanser av jernoksidgul og kromoksidgrønn får man en svært vakker grønn nyanse. Hvis man i stedet for kromoksidgrønn blander ultramarin, blir betongen turkisblå. Ved tilsetning av en liten mengde svart dempes alle nyanser i noen grad.
Farge, som vi tilsetter betongen, bør ha god dekkevne og god fargeevne (slik at en liten mengde farge gir en jevn tone). Best er organiske og enkelte syntetiske pigmenter. Noen mengdetall: for én sekk sement trengs 1,5-4,5 kg farge. Ved tilsetting av 1 kg farge til sement for et dekksjikt med tykkelse 1 svart (f.eks. for en fortau) fås farget betong nok til å dekke omkring 1m2 av overflaten.
De mest brukte fargene
Bauxittrød er et findelt stoff som inneholder omkring 20% jernoksid. Denne fargens motstand mot vær, lys og temperatur er den samme som for jernminium, men den har mindre fargestyrke.
Koboltblå er et kunstig uorganisk pigment som inneholder kobolt- og aluminiumoksid. Den lysere nyansen av denne fargen er celinblå, som inneholder tinnoksid. På grunn av liten dekkevne og fargeeffekt bør den tilsettes betongen i større mengder, noe som kan forårsake sprekker. Den kan blandes i farger som er motstandsdyktige mot atmosfæriske påvirkninger, lys og temperatur, og som binder seg med sement.
Grønt kromoksid er et kunstig, uorganisk pigment. Det er motstandsdyktig mot lys, atmosfæriske påvirkninger, temperatur, syrer og baser. Det kan brukes med sementbindemiddel og kan blandes med alle pigmenter. Det har utmerket dekkevne og fargekraft.
Manganbrun er et kunstig uorganisk pigment som inneholder 20% manganoksid. Det er lys- og værbestandig og kan brukes med alle bindemidler, men ved blanding med pigmenter som inneholder svovel vil det gi en svart tone.
Mangan svart er et finmalt naturlig uorganisk materiale (jordfarge) med innhold av jern- og manganoksid. Den er motstandsdyktig mot kalk og sement, mot svake syrer, mot lys og mot atmosfæriske påvirkninger. Den har utmerket dekkevne og tåler også temperaturpåvirkninger godt.
Okergul er en naturlig uorganisk farge. Nyansen i denne fargen varierer fra lys gul til brun og fremstilles i mange nyanser. Den inneholder jernoksidhydrat (Fe203 - Н2О) og mangan. Jernoksid gir den en rød tone, og mangan en brun tone. Den er motstandsdyktig mot lys og atmosfæriske påvirkninger, men har svak motstand mot syrer og temperatur.
Smaragdgrønn (Guignet –– grønn) er et hydrat av kromoksid. Den har en noe mer ildfull tone enn kromoksid og tåler høyere temperatur.
Spansk rødt er et naturlig uorganisk pigment som fås ved nedbrytning av hematitt (rød jernmalm). Det inneholder 80-90% jernoksid. Det har utmerket dekkevne og fargekraft, er lys-, vær- og temperaturbestandig og kan blandes med alle bindemidler.
Ultramarinblå er et kunstig uorganisk pigment som inneholder natrium- og aluminiumsilikat med svovelinnhold. Det er lys- og varmebestandig, men ikke værbestandig, fordi røykgasser i luften angriper det. Det kan ikke blandes med pigmenter som inneholder bly, kobber, kobolt og jern. Det kan blandes med materialer som bindes med vannglass, kalk eller sement. På overflater kan det av og til forårsake flekker. Til farging av sementmørtel kan bare ren ultramarin brukes.
Ultramarin grønn. Ultramarinblått har i den første fasen av produksjonsprosessen en grønn tone og selges også i denne formen. Egenskapene til ultramarin grønn er omtrent de samme som for blå, men dens fargeevne og lysbestandighet er lavere.
Umbra (mørk brun) er et naturlig uorganisk pigment med innhold av jern- og manganoksid. Det er den eneste brune jordfargen. Den er motstandsdyktig mot atmosfæriske påvirkninger, mot lys og har middels temperaturbestandighet. Den kan blandes med alle bindemidler og pigmenter.
Jernminium (rødt jernoksid, jernpyritt) er et naturlig uorganisk pigment som inneholder 75% jernoksid (Fe203). Det er et jordaktig pigment, men kan også fremstilles ved brenning av jernmalm og leire. Det er motstandsdyktig mot værpåvirkning, lys, temperatur og svake syrer. Det brukes ofte og har utmerket dekkevne.
Svart jernoksid er et kunstig uorganisk stoff med innhold av ferro- (ferrioksid) (Fe304). Det kan brukes til maling med sementbindemidler, og er motstandsdyktig mot atmosfæriske påvirkninger, lys, temperatur og virkningen av svake syrer. Det har blåsvart farge og god dekkevne.
Jernoksid gult (marsgult, oksidoker osv.) er en kunstig fremstilt okerfarget jordpigment. Egenskapene deres er identiske.
Ved blanding av betong er det svært viktig at fargen blandes så godt som mulig, og hvis den bare påføres i det siste laget, at den straks påføres grunnlaget og komprimeres. Det er også viktig at forskalingen smøres inn med parafinolje for å gjøre den lettere å ta av. For å lage heller til fortau kan en utmerket mal lages ved hjelp av flere aluminiumsstrimler, bøyd i L-form, med bredde 10 cm, tykkelse 1-2 mm og en bestemt lengde, som i ønsket form kan festes med spiker til en grunnplate av bord.
Det bør bemerkes at fargetonen etter tørking er mye lysere, og det anbefales derfor å lage en prøvetone først.
Gjerde av betong
Dekorativt gjerde utføres av betongelementer som settes på en sokkel av to skift teglstein og mellom murte søyler. Elementene fremstilles i former. Underlag og ramme til formen lages av høvlet bord. To diagonalt motsatte kanter på formen festes til hverandre med kilefeste, eventuelt med spiker eller skruer; den tredje festes med hengsler, og i den fjerde må det settes to skruer med ringformet hode, den ene under den andre (fig. 1, 1 del). I den midterste trekuben og i den nedre delen av treinnsatsene (4 deler i L-form) skal det settes trekiler, og i den nedre bordplaten skal det bores passende hull for sammenføyning av kilene: Når betongelementene lages, skal treinnsatsene først plasseres på sine steder, formen lukkes og festes med en tapp (trekile) satt inn i skruenes ringformede hode. Deretter skal formen fylles med betong blandet av smågrus og sement av merke 300. Hvis betongen er halvhærdet, skal formen demonteres, innsatsene tas ut og arbeidet med neste element fortsettes.
Hvis vi allerede har laget et tilstrekkelig antall betongelementer, kan vi begynne med å lage gjerdet. Legg, om mulig på et betongunderlag eller et underlag av stein, to rader med tegl og >>hev<< stolpene.
FIGUR 1
Betongelementene bør settes i sementmørtel for at de skal binde bedre og bli sterkere. For å oppnå større styrke i rekkverket bør betongelementene «bindes» til murstolpene. Over elementrekken bør man slå inn i stolpene små biter av sterk tråd bøyd som en U og deretter forbinde dem over elementrekken med tråd. På denne måten sikres tilstrekkelig styrke (fig. 1, 2. del).
Ved muring må vi allerede fra det andre skiftet bruke vater og lodd, fordi en ujevnt oppført mur gir et svært dårlig estetisk inntrykk, utgjør en potensiell fare for uhell og har kortere levetid.
Fugene mellom elementene skal fylles med mørtel i kontrastfarge og jevnes nøye ut. Når riktig høyde er nådd, skal toppen av elementene og søylene dekkes med betongplater. Ved montering av betongplater må vi ikke spare på sementmørtelen, for ellers kan platene lett falle ned.
Et dekorativt gjerde av betong er langvarig og pent. Selvfølgelig kan det også lages elementer av en annen form dersom det fremstilles passende maler. Gjerdeeffekten kan forsterkes med slyngplanter.