Gulv er viktige fordi de ikke bare gir funksjonalitet og beskyttelse, men også et estetisk og komfortabelt aspekt ved oppholdsrommet. Den mest oversiktlige inndelingen av gulvtyper får man dersom man samtidig tar hensyn til fremstillingsmåten for gulvene og til typene og formene på materialene som brukes til å lage dem. På den måten får man følgende inndeling: steingulv (brostein), avrettingslag (belegg), gulv av keramiske fliser, gulv av små fliser, gulv av store fliser, tregulv og gulv av kork, gulv av beleggsstrimler, gulv av kunstmaterialer som påføres med sparkel.
Krav til gulv med hensyn til bestandighet og beskyttelse mot fukt
Minstekrav med hensyn til trykkfasthet, strekkfasthet i bøy og slitestyrke er angitt for belegg av hardbetong i DIN 1100. Disse verdiene kan i hovedsak anses som krav som tungt belastede gulv i industribygg bør oppfylle. I DIN 272 er det angitt minimumsverdier for steinved (ksylolit) som også kan gjelde for lett belastede gulv i industribygg, samt for gulv i bolig- og næringsbygg.
Fig. 1 - Gulvets vanntetting
Krav til gulv med hensyn til varme- og lydisolasjon
Varmeisolasjonen avhenger ikke bare av gulvet, men av hele systemet for etasjeskillets konstruksjon. Av betydning er imidlertid graden av hvor mye gulvet kan trekke varme fra personer som står på det eller beveger seg over det. Tilsvarende er hele systemet for etasjeskillets konstruksjon avgjørende når det gjelder lydisolasjon. Her har gulvet en langt større innvirkning – særlig hvis det er utført som flytende avrettingslag eller flytende tregulv.
Fig. 2 - Lydisolasjon av gulv
Krav til brannvern for gulv
For gulv i området rundt ildsteder, så vel som for gulv under bratte tak, og ofte også i verksteder og verkstedhaller, må det kreves at de utføres som brannhemmende eller som ildfaste. Nærmere opplysninger i DIN 4102.
Krav til gulvenes elektriske motstand
Faren for menneskekroppen ved berøring med spenningsførende ledere er relativt stor, selv innenfor lavspenningsområdet opptil 250 volt. Faren øker dersom gulvet personen befinner seg på har høyere ledningsevne. I henhold til bestemmelsene til Det tyske elektrotekniske forbundet (VDE) anses ethvert gulv med en motstand lavere enn 7730 ohm som farlig. Dette gjelder særlig for fuktige og våte gulv.
Bekledninger (hylstre)
Blant de viktigste kledningene er: terrazzo-gulv, betongkledninger, leirekledninger, mosaikkgulv, gipskledninger, ksilolitgulv, leirkledninger og asfaltkledninger.
- Gulv av terrazzo: Terrazzo-gulv er holdbare, vanntette og støver ikke. DIN 1965 Tekniske forskrifter for utførelse av belegg og keramisk arbeid inneholder nærmere opplysninger både om kornfordelingen i tilslaget til terrazzo og om utførelsesmåten.
- Betongbelegg: DIN 1965 inneholder nærmere opplysninger om vanlige betongbelegg (tidligere sementbelegg), og DIN 1100 om belegg av hardbetong. I den senere tid fremstilles også belegg av lettbetong – og likeledes av lette porøse tilslagsmaterialer, samt av skumbetong – som særlig tjener som underlag for belegg av kunstmaterialer som påføres med sparkel.
- Leirbelegg: De lages av knuste mursteiner med kalk-, sement- eller magnesittbindemiddel. De leder varme dårligere enn betongbelegg.
- Mosaikkgulv: Mosaikkgulv er den vakreste og mest elegante typen belegg, og til fremstillingen brukes marmor, biter av brent leire, matt glass eller keramikk. Fordi denne typen gulv krever mye kunstnerisk sans hos produsenten, er det bare svært få verksteder som arbeider med fremstillingen.
- Gipsbekledninger: Gipsbekledninger er brannhemmende. Fremgangsmåten for framstilling er beskrevet i DIN 1965. De lages for det meste av sterkt brent gips til bekledning, enten som ettlags over sand eller som tolags tørre bekledninger. Til gipsbekledninger brukes også naturlig anhydritt.
- Gulv av steinwood: Egenskapene og utførelsen av gulv av steinwood (ksylolitt) er standardisert i henhold til DIN 272. De deles inn i ensjikts industri- eller stampede gulv, tolags gulv av steinwood for bolig- og forretningslokaler, samt ensjikts underlag for parkett, for stripebelegg osv.
- Leirebelegg: Nærmere opplysninger om leirebelegg – særlig for kornmagasiner, landbrukslagre osv. – finnes i DIN 1965.
- Asfaltbelegg: Belegg av støpeasfalt brukes både til å lage det direkte øverste slitelaget på gulvet og til underlag for parkett, til båndbelegg, belegg av kunstmaterialer påført med sparkel osv. De støver ikke, slipper ikke vann igjennom, er smidige, og dessuten kan man gå på dem straks etter utførelse.
Fig. 3 - Tresmosaikk
Gulv av keramikk
Keramiske gulv lages av keramiske fliser. De har praktisk talt ubegrenset levetid, er lette å holde rene og støver ikke. For nærmere opplysninger, se DIN 1965.
Fig. 4 - Keramiske fliser som imitert marmor
Fig. 5 - Ulike mønstre av keramiske fliser
Gulv av små fliser
Gulv av små fliser (arealer på omtrent 0,25 m2) utføres av fliser av naturstein, betong, klinker, glass, stål, steinved og asfalt og legges for det meste i sementmørtel. Fliser av kunstige materialer (av kunstharpiks, bitumen og asbest) limes fast. Etter sine egenskaper tilsvarer de belegg utført av de samme råstoffene og de samme materialene.
Fig. 6 - Mosaikk av små fliser
Gulv av store fliser
For gulv av store plater – i tillegg til profilerte plater av stål og lettmetaller – kommer særlig harde plater av trefiber i betraktning, og disse limes ved legging som regel med kalde lim. De har lignende egenskaper som banevarer i strimler og brukes til de samme formålene.
Gulv av tre og kork
Tregulv hører til de eldste og – bortsett fra tepper og gulv av kork – utgjør det varmeste gulvet for føttene. Her inngår: bordgulv av gulvbord, stavparkett og rutet parkett, gulv av parkettstaver og mosaikkparkett.
Korrekt lagt parkettgulv gir som oftest også god isolasjon mot trinnlyd. Gulv av parkettstav og mosaikk representerer nye typer parkett. For å gjøre vedlikeholdet enklere blir parkett i den senere tid forseglet med kunstharpikser. Korkgulv er svært varme for føttene, demper lyd og slipper ikke gjennom vann. Til liming brukes spesiallim.
Fig. 7 - Legging av parkett
Gulv av beleggsstriper
Som de viktigste beleggene i bånd regnes:
- Gulv av plater av trykket ullfilt (balatum og stragula)
- Gulv av strammet tekstil, tepperelatert
- Gulv av linoleum
- Gulv av gummi
- Gulv av kunstmaterialer som ligner tekstiler (igelit)
- Gulv av planker og av strimler av polyvinylklorid (gutasin og mipolan)
Mens de to første nevnte beleggene ganske enkelt bredes ut og bare strekkes langs kantene, lages alle de øvrige av båndbelegg ved å lime sammen bånd. Disse beleggene kjennetegnes av få bestanddeler og – bortsett fra dem som ligner tepper – ved at de ikke støver, at de er lette å vaske, og at de er mer eller mindre elastiske.
Fig. 8 - Belegg av linoleum som laminatimitasjon
Gulv av kunstmaterialer som påføres med sparkel
Masser av kunstmaterialer som påføres med sparkel, er blandinger av kunstharpikser (for det meste polyvinylacetater) og tilsetningsstoffer. Beleggene utføres på glatte og plane underlag i minst tre lag som påføres med sparkel. Etter 28 dagers lufttørking bør tykkelsen være minst 2 mm. Lag tynnere enn 2 mm regnes ikke lenger som belegg, men som overstrøk eller strøk.